- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
220

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

220

XI. ARMENIA I NYERE TID

Et oprop utsennt av myndighetene i Arabkir er
opbe-vart; det lyder: «Alle som er Muhameds barn, må nu
gjøre sin plikt og drepe alle Armeniere, plyndre deres hus
og brenne dem av. Ikke én Armenier må skånes. Sådan
lyder sultanens befaling. De som ikke adlyder er å anse
som Armeniere og skal også drepes. Derfor skal hver
muselman vise sin lydighet mot regjeringen ved først å
drepe de kristne som har levet i venskap med ham.»

Alt arbeidet med tilfredsstillende presisjon. Befalingene
gikk ut fra Anatolia’s øverste militære leder i Erzingian.
Myrderiene begynte ved avtalte trompet-signal og stanste
også ved bestemte signal. Så god var disiplinen at
overalt ble det, selv i blodbadenes villeste orgier, omhyggelig
ungått å drepe utlenninger; det visste sultanen kunde bli
alvorlig, og føre til at maktene virkelig grep in.

Efter de av sennemennene i Konstantinopel samlede
oplysninger, sennt til sultanen 4. februar 1896, skulde det fra
august 1895 til februar 1896 være myrdet 70 000 til 90 000
mennesker, men enda mange fler var omkommet av sult
og nød. Efter massakrene ble mange av de kristne tvunget
til å gå over til Islam, og der var offentlige omskjæringer,
skjønt tusener heller lot sig drepe enn svikte sin tro, og
hele lansbyer, som hadde fått betenkningstid, gikk i døden
med sine prester i spissen. — Tusener av flyktninger kom
over grensene til de persiske og kaukasiske byer; mange
samlet sig i leire runt Etsjmiadzin hvor den prektige
katolikos Mekrtitj Khrimean tok sig av dem, hjulpet av byfolk
og bønner. Det var ham som sammen med patriarken
Nerses hadde forsvart Armeniernes sak på kongressen i
Berlin i 1878, og fått drevet den skjebnesvangre paragraff
61 igjennem. Nu så han sit folk myrdet og sprengt, og
forrådt av Europas kristne makter som han og hans folk
hadde stolt på.

Fra Armenia’s mange varmhjertede venner i Europa
ble det sennt hjelp for å lindre nøden; men Europa’s
regjeringer foretok heller ikke nu noe av betydning.
Storbritannien vilde vel gjerne, men sto alene, det var i strid
med Frankrike om makten i Afrika, og dette lann var
bunnet av sin allierte Rusland. Mens det armeniske blod
fløt i strømmer, erklærte den russiske utenriksminister,
Rostovski, at Rusland aldeles ikke vilde anvenne makt
overfor Tyrkiet, og at Zaren ikke vilde bifalle
tvangs-forholsregler fra noen annen makts side. Efter tre
måne-ters myrderier og redsler erklærte den samme urokkelige
statsmann, 16. januar 1896, at intet var skjedd som kunde
rokke hans tillit til sultanens gode vilje, og føiet til at det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free