- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
222

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

222

XI. ARMENIA I NYERE TID

seier at da sultanen var ferdig med myrderiene og mente
å ha fulstendig ødelagt Armenierne, antok han
reformforslaget den 17. oktober 1896, selv om han nektet å
kun-gjøre sine inrømmelser. Med det nøiet stormaktene sig,
nu hadde de git det armeniske folk den hjelp de kunde,
og som var forenlig med «en politikk som kunde følges
med de rette hensyn til vor egen velferd», som en britisk
ambassadør i Konstantinopel skrev ved en lignende
leilighet.

Efter alle disse redsler i alle armeniske lans-deler og
kolonier innenfor Tyrkeriket, kunde en vente at den
armeniske befolkning, som ingen steds kunde venne sig hen
med sine klager, ingen domstol, ikke en eneste beskytter
hadde å gå til, at den var helt ødelagt og knust. Men
gjennem sin årtusener gamle historie er dette merkelig
seige folk blit vennt til redsler av lignende art, og altid
har de igjen tålmodig bygget op sit ødelagte lann. Så
også nu; fra sine tilflukts-steder i fjellene, i nabolannene,
i skånte klostre, vente de gjenlevende efterhånnen
tilbake til sine plyndrede hjem og tok fatt på ny. Men
nøden blant dem var stor, de arbeidsdyktige menn drept,
trekdvrene røvet, redskap røvet eller ødelagt; så kom
tørke til, det ble nød-år og elendighet. Overalt i Europa
og i Amerika ble det samlet penger for å hjelpe, mange
foreninger av «Armenier-venner» ble dannet. Denne
europeiske bevegelse var ikke morder-sultanen behagelig. Han
sente ut en erklæring om at han selv vilde hjelpe sine
nødlidende unnersåtter. Derved fikk han en slags
«moralsk rett» til å stenge lannet for den fremmede hjelp og
mest mulig holle plagsomme øine borte. Hans hjelp var
for det meste latterlig, og ga hans redskaper anledning til
nye utpresninger og volshandlinger, gendarmene kunde
utdele korn mot å få unge kristne piker i bytte.

Flyktninger skulde ha rett til å få sin røvede eiendom
tilbake, men det ble langt fra opfylt. De tusener av
Armeniere som var flyktet over grensen til russisk område
eller annensteds, ble nektet å komme tilbake; «de hadde
jo ikke inhentet tillatelse til å flykte fra Tyrkiet, og hadde
ikke fått pass». Deres eiendom ble «efter loven» konfiskert
for sultanen av de stedlige myndigheter; og muhamedaner
fikk slå sig ned isteden. Dette synes å være spesifik
tyrkisk, det er nøiaktig samme fremgangsmåte som er blit
brukt overfor flyktningene i de seneste år (jfr. s. 11.).

Da Armeniernes sak, tross alle løfter og forespeilinger,
var blit så fulstendig forrådt av de europeiske makter, er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0254.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free