- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
223

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ABDEL-HAMID OG KEISER WILHELM

223

det ikke underlig at de i sin fortvilelse forsøkte efter fattig
evne å ta saken i sin egen hånn, og av unge menn ble det
dannet små vebnede friskarer som hollt til i de
utilgjengelige fjell-trakter på forskjellige steder. De søkte å hevne
Kurdernes og Tyrkernes ugjerninger og hjelpe den
armeniske befolkning så godt de formådde. Noen av deres
ledere sluttet også forbunn med kurdiske khaner og deres
folk som var misnøide med de tyrkiske tyranner. Det er
ikke sansynlig at disse friskarer altid for lempelig frem
mot Tyrkerne; det var vel ikke mer enn menneskelig, og
ble ialfall småtteri mot hvad deres lansmenn hadde lidt
unner de tyrkiske blodhunner; men det ga selvfølgelig
disses myndigheter påskudd til nye volshandlinger.

Mens det som nevnt ble gjort meget fra privat holl,
både i Europa og Amerika, for å hjelpe Armenierne, og
mens det ved de forskjellige missions-stasjoner, hvor
sultanen ikke kunde gripe in, ble optatt og reddet tusener av
forlatte barn, gjorde stormaktenes regjeringer fremdeles
intet for den armeniske sak, Europa’s statsmenn var trett
av dettte evindelige og brysomme spørsmål. Storbritannien
hadde bare hat skuffelser og nederlag med det, Rusland
så, som før nevnt, ikke med velvilje på den armeniske
nasjonal-bevegelse i Transkaukasia, Frankrike fulgte
Rusland og avviste alle armeniske spørsmål.

Allikevel hadde nu de grufulle myrderier skapt en viss
kulle mellem den tyrkiske regjering og disse
stormakts-regjeringer. Dette mente Tyskland å burde opveie med
sit venskap. Å bli Tyrkiets mektige rådgiver i
Storbritanniens sted, med det tyrkiske rike som et fremtidig tysk
protektorat, å få en jernbane som et sammenhengende
stålbånn mellem Berlin og Bagdad, var tiltalende
fremtids-idéer. Vistnok hadde Abdul-Hamid blodige henner;
men han måtte jo erkjennes å være en dyktig og snedig
diplomat som hadde bluffet og narret de europeiske
diplomater, og han syntes å være en kraftig hersker som hadde
knust motstannen i Makedonia og i Armenia, og som
med en tysk generalstabs-sjef hadde slått Grekerne tilbake
(1897). Desuten hadde han sine tråder utover hele den
muhamedanske verden og kunde ved pan-islamitisk
agitasjon fremkalle alvorlig uro i de britiske, russiske, og franske
lann. — Myrderiene var slemme; men all nøden vilde
Tyskland gjerne være med om å lindre ved en kraftig og
opofrende hjelpevirksomhet.

Utvilsomt kunde Abdul-Hamid bli en nyttig alliert, og
keiser Wilhelm II avla ham et venskapelig besøk i
Konstantinopel i 1898, trykket den blodiges hånn og kysset

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free