Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
224
XI. ARMENIA I NYERE TID
hans kinn, og erklærte sig å være Islam’s sanne venn.
Som en tysk deltager i reisen skrev, var vistnok de
armeniske massakrer enda i friskt minne, men «hvad har
motsatt politikk hjulpet annet enn til å ophisse muhamedansk
fanatisme? Hvad har Gladstone opnådd ved å insultere
sultanen? Vår keiser . . . har valgt den mest kristelige
vei: å gjengjelle ondt med godt.» — Men besøkets
stilful-het ble jo noe brutt ved at det var forbunnet med en
pil-grims-ferd til Jerusalem.
Imidlertid var de europeiske folks samvittighet ikke
beroliget, og på kongresser — som freds-kongressen i Paris
1900, og den internasjonale socialist-kongress der i 1902
o. fl. — ble det vedtatt resolusjoner med beklagelser over
Europas svikten av sine plikter mot det ulykkelige
armeniske folk og med anvisning på den civiliserte verdens
harme; men dermed ble det, mens den russiske regjering
drev sin russifisering og unnerkuing av folket i russisk
Armenia mer brutalt enn noensinde.
ARMENIERNE I DET 20. ÅRHUNDRE
Imidlertid hadde i Tyrkiet det ungtyrkiske «frisinnede»
parti for «enhet og fremskritt» efterhånnen vokset sig
sterkt, og det hadde sluttet forbunn med Armenierne.
Disse tilførte den hele bevegelse kraft og forutseende
dyktighet, og bidrog meget til den endelige seier. Men mens
det for de armeniske ledere gjalt gjennemføring av
men-neske-rettigheter og frihets-idealer, gjalt det for Ungtyrkerne
i virkeligheten bare om å få makten; de
menneskerettigheter og den frihet som de påsto å kjempe for, var og ble
innerst inne fremmede begreper for en ekte Tyrkers
orientalske kriger-hjerne.
Så bar det løs i juli 1908. De ungtyrkiske førere sto i
Makedonia med hær, offiserer, og befolkning bak sig. Et
telegram ble sennt sultanen. Han utstedte ordrer til
øie-blikkelig arrestering av de frekke oprørere, han tilkalte
militær hjelp fra Anatolia, ingen adlød. Så, skummende
av raseri, falt den feige mann til fote. Det hele tok 24
timer. Han fikk lov til å sitte på tronen som gidsel for
sine tilhengere utover lannet; men det ble inført en
frisinnet forfatning med like rett for alle raser og
trosbekjennelser. Det ble stor jubel over hele riket; Konstantinopel
illuminertes, fengslene ble åpnet, folke-tog til den store
grav efter de armeniske massakrer i 1896; de
muhamedanske ledere priste disse døde som martyrer for friheten.
Det hele folk følte sig befridd for et knugende åk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
