Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
228
XI. ARMENIA I NYERE TID
fast, og til dels forhørt unner pinsler for å avtvinge dem
tilståelser om våben-oplag og spioneri. Friskarer, de
senere så beryktede tjeta’er, ble dannet unner ungtyrkisk
ledelse av alskens røversk pakk fra fengsler og annetsteds.
Av dem av den muhamedanske befolkning som enda
ikke var inkalt, ble det oprettet en lanstorm og de fikk
våben utlevert, men ikke de kristne. Kurderne som var
meget misnøide med Ungtyrkernes tidligere forsøk på å
inføre orden og rett som hindret deres tilvante
plyndringer, ble nu forsonet ved vink om at heller ikke den nye
sultan lenger vilde beskytte de vantro. — Allerede den 21.
november 1914 proklamerte de irreligiøse Ungtyrker
høi-tidelig den hellige krig, Djihåd, med plikten til å drepe
alle vantro som ikke vil bøie sig unner Islam. Det
skjedde vistnok på tysk opfordring for derved a reise
Indias og Afrikas muhamedanske folk mot det kristne
herredømme; men det hisset hatet mot de kristne i
Ana-tolia. — Alle kristne menn fra 20 til 43 år, senere fra 18
til 48 år, ble efterhånnen inkalt til tjeneste, uaktet efter
loven bare menn unner 27 kunde inkalles. De ikke
arbeidsdyktige måtte også være lastdyr; bare mellem Musj
og Erzerum skal 3000 være segnet unner slitet.
Meddelelser om Tyrkernes forfølgning og utrydning av
Armenierne i Lille-Asia, Syria og Mesopotamia unner
verdens-krigen har vi nu fra mange øienvidner: medlemmer
av de forskjellige amerikanske, tyske, schweiziske, danske,
missioner og organisasjoner som var stasjonert der,
men især fra de tyske konsuler, og offiserer i Lille-Asia
og fra de tyske ambassadører. Disse meddelelser og
dokumenter er samlet og utgitt av den kjente tyske
Ar-menier-venn dr. Johannes Lepsius i hans bok:
«Deutschland und Armenien 1914—1918, Samlung diplomatischer
Aktenstücken» Potsdam 1919. Den følgende fremstilling
bygger vesentlig på disse dokumenter, som vi vistnok kan
stole på er pålitlige. De tyske embedsmenn kan ikke
ventes å ha villet sverte sine bunsforvante, Tyrkerne, mer enn
nødvendig, og heller ikke har de hat noen grunn til å gjøre
Armenierne bedre enn de fortjente.1
Forfølgningen av den armeniske befolkning rettet sig
først mot Zeitun i Kilikia, som hadde hollt sig noenlunde
uavhengig og hadde ungått Abdul-Hamid’s massakrer.
Unner påskudd av å skulle ta en røver-bande som hollt
til i nærheten, og til hvem det også hadde sluttet sig noen
1 Fra britisk holl er det en viktig fremstilling av de armeniske redsler
unner den førsts del av krigen i Lord Bryce’s blå-bok: «Treatment of
Armenians in the Ottoman Empire», utgitt 1916.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
