- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
229

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UROLIGHETENE I VAN

229

desertører, ble 4000 mann sennt mot Zeitun i mars 1915,
og hele den armeniske befolkning, 10 til 20 000 mennesker,
ble deportert til myr-strøkene i vilajetet Konja og til den
arabiske ørken, til Der es Zor ved Eufrat. Likeså ble
mennene i lansbyen Dörtjol på Kilikias kyst — som hadde
forsvart sig med hell unner massakrene i 1909 — deportert
til Aleppo og tvunget til vei-arbeid unner påskudd av at
det hadde vært no’ spioneri i lansbyen, som i hvert fall var
av liten betydning. — Folkene i lansbyen Suedije, som også
hadde ungått massakrene i 1909, skulde likeledes
deporteres, men flyktet op på et berg ved kysten, hvor de
forsvarte sig med elendige våben i flere uker mot en tyrkisk
overmakt, intil de — 4058 menn, kvinner, og barn — ble reddet
av franske krigs-skib. I Øst-Anatolia ble Armenierne
utsatt for stor mishandling, og de ble drevet ut, vesentlig
kvinner og barn da mennene var tatt til militær-tjeneste;
og nøden og elendigheten blant de fordrevne var forferdelig.

Så kom det såkalte «oprør» i Van, som Tyrkerne har
søkt å utnytte som sit viktigste bevis på Armeniernes
forrederi. Fra de amerikanske og tyske missionærer, som
gjennemlevet det hele, har vi nu autentiske meddelelser
om hvad som foregikk.1 I februar 1915 uttalte valien i
Van, Djevdet bey, svoger av Enver, i en forsamling av
Tyrker: «Vi har gjort rent bord med Armenierne og
Sy-rierne i Azerbaidsjan, vi må gjøre det samme med
Armenierne i Van.» Unner påskudd av rekvisisjon til hæren ble
Armenierne utplyndret på det skammeligste; bønnene i
lansbyene ble utsatt for plyndringer og volshandlinger av
Kurder og gendarmer. Da det kom til noen uroligheter
med gendarmene i en lansby Sjatakh den 14. april, fikk
Djevdet bey unner venskaps maske lokket en av
Armeniernes første ledere til med tre andre Armeniere å reise dit
for å stifte fred, men han lot dem snigmyrde på veien
mens de sov. En annen armenisk leder lokket han
samtidig (16. april) til sig, men lot ham fengsle og snigmyrde.
Så lot han følgende dag forberede angrep på Armeniernes
kvartaler i byen Van samtidig med at massakrene begynte
i Ardjesj og lansbyene i dalen Haiots-dzor. For å berge
kvinner og barn forskanste Armenierne sig i sine kvartaler
i Van. Valien hadde forlangt at de skulde avlevere 3000
menn til hæren; men de visste for vel hvad deres skjebne
vilde bli, og svarte at det var umulig, de kunde stille 400
og vilde litt efter litt betale løsepengene for de andre.
Valien vilde ikke gå med på det forslag.

Om morgenen den 20. april forsøkte noen tyrkiske sol-

1 jfr. J. Lepsius, a. v. 1919, ss. XIII ff., 471 ff.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0261.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free