- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
231

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

TYRKISKE LØGNER

231

Hele dette tilfelle i Van er et typisk eksempel på
Tyrkernes optreden overfor Armenierne og den måte hvorpå
de søkte å få vrengt det til at Armenierne var oprørere
og forredere. De andre «beviser» på disses skyll, som den
ungtyrkiske regjering er kommet med for å retferdiggjøre
sig, er av samme natur. Av beretningene fra det allierte
Tysklands konsuler i Lille-Asia og ambassadører i
Konstantinopel fremgår det klart at det ikke foreligger et
eneste bevis på Armeniernes forrederi eller på at de
hadde noen som helst oprørske planer.1 Det siste var jo
umulig bare av den grunn at de som regel ingen våben
hadde, og at de fleste menn var tatt bort til militær tjeneste.

Få dager efter at Armenierne i Van hadde satt sig til
motverge mot volsgjerningene, lot innenriksministeren
Tala’at bey natt til 25. april alle mer ansete Armeniere
i Konstantinopel plutselig arrestere: deputerte, skolemenn,
skribenter, leger, jurister, redaktører, geistlige; så neste
natt en ny del — i alt bortimot 600, som uten forhør eller
dom ble sennt til Lille-Asia. Tala’at påsto at det bare var
en foreløbig sikkerhets-foranstaltning, for det kunde jo
henne at noen av dem var farlige, og lovte at de fleste
snart skulde bli satt fri. Bare otte av dem kom efter mange
lidelser tilbake; resten forsvant sporløst. Dermed var de
som kunde tale Armeniernes sak ryddet lykkelig av veien.

Så kom den efter tyrkisk opfatning fortreffelige
opfin-nelse å utføre hele utrydnings-planen som en «nødvendig
militær foranstaltning»; det skulde være deportasjoner av
upålitlige elementer fra krigs-skueplassens nærhet, vel noe
i likhet med dem som jo Tyskerne hadde gjennemført i
Belgien og Frankrik. Enver pasja forklarte for den tyske
ambassadør i Konstantinopel, baron Wangenheim, planen
med disse nødvendige deportasjoner «av alle ikke helt
sikre familjer fra de oprørske armeniske centrer». Denne
telegraferte 31. mai 1915 til Berlin derom, og sa at Enver

«ber instendig om at vi ikke må hindre ham.....Disse

forholsregler betyr visselig en stor hårdhet mot den
armeniske befolkning. Jeg er imidlertid av den mening at
vi vel kan mildne dem i deres form, men ikke hindre dem
i prinsipp. ...» Han trodde fremdeles på den tyrkiske
regjerings fremstillinger av den av Rusland unnerhollte
forrederske armeniske agitasjon som «truet Tyrkiets
eksistens». Det var først senere at det grunløse i disse
be-skylninger gikk helt op også for ham.

Så brøt i juni 1915 de redsier løs, som intet sidestykke
har i den kjente historie. Fra alle lansbyer og byer i

1 Jfr. J. Lepsius, a. v. ss. LXX f.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0263.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free