Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
232
XI. ARMENIA I NYERE TID
Kilikia, Anatolia, Mesopotamia dreves de kristne Armeniere
ut på sin dødsmarsj; det ble gått metodisk frem, distrikt
efter distrikt ble renset, enten de var nær krigs-skueplassen
eller hundrer av kilometer borte. Det skulde nu feies helt
rent for armenisk liv. Da de fleste av mennene alt var
blit fjernet til krigs-arbeid, var det mest kvinner, barn,
oldinger og krøblinger, som alle ble drevet ut fra hus
og hjem. De fikk bare noen dagers eller timers varsel.
De måtte la all eiendom: hus, aker, kornhøst, fe, inbo,
verktøi tilbake, det ble alt konfiskert av den tyrkiske
øvrighet. Hvad de kunde bære med sig av penger, smykker,
eller annet av verdi like til klær, ble senere tatt av
gendarmene; hvis noen fikk lov til å ta med vogner og
trekkdyr ble også de tatt på veien. De ulykkelige ble fra
lans-byene jaget sammen i store tog og drevet frem over
fjellene mot de arabiske ørken-sletter, hvor intet var gjort for
å motta og unnerholle disse skarer av sultende og elendige,
og heller ikke var noe gjort for å unnerholle dem
unner-veis. Planen var jo at de som ikke stupte eller ble drept
på veien, skulde i hvert fall dø av sult.
Så snart togene var satt i gang gikk gendarmenes og
vaktmanskapenes hjerteløse likegyldighet over til den råeste
voll. De som der var av menn og eldre gutter ble samlet
sammen, ført til siden og drept. Kvinner, barn og oldinger
ble drevet videre, mens de led usigelige kvaler av sult og
tørst; av mat var det lite og dårlig eller slett intet; de som
hadde vanskelig for å følge med ble pisket frem til de
stupte, eller også ble de straks drept. Efter hvert ble
togene mindre og mindre ved sult, sykdom, tørst, og mord.
Unge kvinner og piker ble røvet, eller det ble hollt utsalg
av dem på steder hvor den muhamedanske befolkning
hadde samlet sig: 20 pjaster (3 kr.) for en pike som ikke
var voltatt, 5 pjaster (75 øre) for en voltatt eller en enke,
barn gikk mest for ingenting. Ofte slapp bander av
«friskarer», tjeta’er, og av Kurder løs på togene og plyndret,
mishandlet, myrdet, og voltok kvinnene.
Et utenlansk vidne har sagt at disse deportasjons-tog
ikke var annet enn «en høflig form for massakrer»; men de
var i virkeligheden mangfoldige ganger verre og
gemenere; istedenfor øieblikkelig død påførte de ofrene først de
umenneskeligste lidelser av all slags, og så skulde denne
feige grusomme form redde skinnet for makthaverne ved
å være «en nødvendig militær forholsregel». Fra juni til
august 1915, den heteste tiden av året med mest utsikt for
dem til å bukke unner, drog disse dødstog avsted i
ustanselige rekker mot syd til ørkenen fra alle vilajeter og
byer hvor det bodde Armeniere; Konstantinopel, Smyrna
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
