- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
233

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DEPORTASJONENE

233

og Aleppo gikk merkelig nok fri, for det meste da, der
var det vel for mange Europeere til vidner, og i Smyrna
ble det stanset av tyske offiserer.

Som eksempel på hvad de togene var, kan nevnes at efter
et tysk øienvidnes utsagn nådde av 18 000 utdrevne fra
Khar-put og Sivas 350 til Aleppo, av 19000 fra Erzerum ble elve
i live.1 Efter dr. Lepsius’s opgaver er gjennemsnitlig over
to tredjedeler av disse dødstog bukket unner og
forsvunnet på veien, og av de gjenlevende, der som uttærte
skeletter og mest nakne slepte sig frem til Syria og
Mesopotamia, ble de fleste senere drevet ut i ørkenen for å
omkomme der unner grufulle lidelser. Togene varte i
måneter, og selv ved slutten av dødsvandringen fikk de
ikke fred, men ble ukevis drevet runt i ring;
koncentra-sjons-leirene ble fylt og tømt igjen, mens man kolblodig
lot de ulykkelige dø av sult, eller sykdom, eller
massakrerte dem i tusenvis. Flekk-tyfusen raste blant dem;
likene langs veiene forpestet luften.

På flere steder fant valiene og de tyrkiske myndigheter
det overflødig å bruke dette slør med deportasjoner, og
lot heller Armenierne straks massakrere, som i Nisibin
(1. juli), Bitlis (1. juli), Musj (10. juli), Malatia (15. juli), Urfa
(19. aug. og 16. oktober), Djezire (2. sept.), Diarbekr, Midiat,
o. fl. Det var jo ialfall barmhjertigere enn de uhørte
lidelser. Den 10. juni 1915 telegraferte den tyske konsul i
Mossul at 614 armeniske menn, kvinner og barn sennt med
flåter fra Diarbekr ned Tigris var blit nedslaktet, flåtene
ankom tomme til Mossul, og i elven fløt lik og
menneskelige lemmer; flere lignende transporter var unnerveis. Den
18. juni 1915 mellte den tyske konsul i Erzerum massakrer
nær garnisonsbyen Erzingian: regjeringstropper av 86.
kavalleri-brigade med sine offiserer, og Kurder slaktet ned
20 til 25 000 deporte kvinner og barn i Kemakh-kløften. I
byen Bitlis ble de fleste Armeniere myrdet, 900 kvinner
og barn ble ført bort og druknet i Tigris, osv. osv.; det er
de avskyeligste grusomheter uten tall. På sine steder ble
de kristne også innebrent. De armeniske soldater som
hadde kjempet med så stor tapperhet i den tyrkiske hær
at endog Enver pasja måtte offentlig berømme dem for
deres mot og lojalitet, ble senere avvebnet og satt til hårdt
arbeid bak fronten, og så til slutt ble de skutt av sine
krigs-kamerater unner kommando av deres offiserer.

Så snart de tyske konsulers rapporter viste hvad
«deportasjonene» i virkeligheten betød, ble det overrakt den
høie Port en rekke kraftige protest-noter av de tyske am-

1 Jfr. A. N. Mandelstam: La Société des Nations et les Puissances
devant le Probléme Armenien. Paris 1925, s. 44, anm. 1.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free