Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
234
XI. ARMENIA I NYERE TID
bassadører, men uten virkning. De tyrkiske ledere dels
nektet det forefalne, dels mente de åbenbart at deres
allierte ikke var skikket til å gi unnervisning i humanitet.
Tala’at bey uttalte overfor den tyske ambassadør grev
Metternich kynisk (18. desember 1915) som sin opfatning
at Tyskerne vilde i et lignende tilfelle ha handlet netop
likedan. Forøvrig avviste Porten den tyske regjerings
in-blanning i Tyrkiets indre anliggender. Den tyske
regjerings forsøk på å stanse redslerne var maktesløse. Men selv
om de tyske ambassadører og konsuler litet eller intet
kunde gjøre i så måte, gir deres beretninger et skånselsløst
billede av deres alliertes misgjerninger. Det fremgår av
de mange uhyggelige dokumenter foruten forbrydelsenes
enestående umenneskelighet, også med full klarhet at det
hele ble gjennemført efter en omhyggelig forberedt plan,
lagt av de ungtyrkiske ledere og deres komite. Tyrkernes
feige benektelser senere av redslerne og av at alt skjedde
med bevisst hensikt og efter en plan, gjør ikke deres sak bedre.
Den tyske ambassadør baron Wangenheim skrev 17.
juni 1915 til Berlin bl. a. at «Tala’at bey har .... åpent
erklært at Porten har villet trekke fordel av verdens-krigen
for å rydde grundig op med sine indre fiender uten å bli
brydd med diplomatisk intervensjon utenfra.» Og 7. juli
skrev han at den omstendighet at deportasjonene foretas
i provinser som ikke er truet av fientlige infall, og den
måte hvorpå de utføres «viser at regjeringen i
virkeligheten forfølger det mål å utrydde den armeniske rase i det
ottomanske rike». Den 10. juli 1916 telegraferte
ambassadøren grev Metternich til rikskansleren at den tyrkiske
regjering lot sig ikke stanse av de tyske forestillinger eller
av den amerikanske ambassadørs eller pavens, eller av
andre hensyn «i utførelsen av sit program å løse det
armeniske spørsmål ved den armeniske rases utrydning».
Et ciffer-telegram av 15. september 1915, lyder:
«Til Politikontoret i Aleppo.
«Det har tidligere vært meddelt, at regjeringen på
komiteens ordre har besluttet fulkomment å utrydde alle de
Armeniere som bor i Tyrkiet. De, som vil motsette sig
denne befaling, kan ikke regnes for å være regjeringens
venner. Uten hensyn til kvinner, barn, eller syke, hvor
beklagelige enn ødeleggelsens midler kan synes, så skal
det, uten å lytte til følelser eller samvittighet, gjøres enne
på deres tilværelse. Innenriksministeren Tala’at.»1
1 Av dette ciffer-telegram er gjengitt et fotografi i Åge M. Benedictsen:
Armenien. Kjøbenhavn 1925, s. 259.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
