- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
236

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

236

XI. ARMENIA I NYERE TID

De Armeniere som enda var tilbake ble stillet valget
mellem overgang til Islam eller døden, og de som gjorde
militær tjeneste skulde bli muhamedanere og la sig
omskjære. Alle Armeniere skulde også anta tyrkiske navn.
Det var mange som gikk over og som ble omskåret, og
særlig tok myndighetene alle barn som de kunde nå.
Programmet var at i hele Lille-Asia fra Svarte-havet til Syria
skulde all kristendom forsvinne og alle kristne navn
utslettes og erstattes med muhamedanske.

Fiender av Armenierne har villet se et bevis på disses
foraktelighet i at de i slike mengder lot sig motstansløst
drive til unnergangen og myrderiene, en påstann som jo
forøvrig står i direkte strid med Tyrkernes løgnaktige
beskyldninger mot dem at de var farlige oprørere. Det kan
svares at da jo meste delen av deres våbenføre menn var
på forhånn trukket bort til krigs-tjeneste, og da hele folket
desuten var blit metodisk avvebnet, så var det ikke lett å
sette sig til motverge mot vel bevebnete gendarmer,
tropper, og «friskarer». Allikevel, på flere steder hvor det var
mulighet, forsvarte Armenierne sig tappert og til dels med
hell, som i Van (se s. 230), og i fjellene ved Suedije i
Kili-kia (se s. 229) hvor de til dels brukte gamle flintebøsser.
I Urfa døde Armenierne unner modig men håbløs kamp.
Men forøvrig, et folk som kjemper med det hensynsløse
mot for hvad de anser for rett, som de tusener av armeniske
frivillige både på den kaukasiske og den syriske front, kan
ta beskylninger for feighet med ro.

Da efterretningene om redslene som foregikk i Anatolia
rakk frem til Europas almenhet ut på sommeren 1915,
vakte det, tross all verdens-krigens gru, en kokende harme
mot Tyrkerne, og også mot Tyskland som beskyltes for
å tillate slikt å skje,1 og det utløste sig i sterke ord og
høi-tidelige løfter om at når rett og frihet seiret, skulde det
armeniske folk få full opreisning i selvstendighet og frihet,
hvis det bare vilde slutte sig til ententen og senne sine
våbenføre menn til kampen. Runt om fra alle kanter av
verden strømte armeniske frivillige til; i den syriske hær
ble det oprettet armeniske legioner, og dette skulde bli
grunlaget for sikringen av et selvstendig Armenia. På den
russiske kaukasiske front flokkedes unge Armeniere om
fanene, opflammet ved de tyrkiske redsler. Foruten 150000

1 Da det b]e åbenbart hvad det ungtyrkiske styre tilsiktet, ble det fra
tysk side gjort hvad gjøres kunde unner krigens påkjenning for å stanse
redslene, men til ingen nytte. Heller ikke den energiske amerikanske
ambassadør, Morgenthau, opnådde noe i denne retning overfor den
ung-tyrkiske regjering, uaktet han var vel unnerrettet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0268.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free