Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTRYDNINGEN AV ARMENIERNE
237
Armeniere i den regulære russiske hær, ble det dannet
avdelinger av armeniske frivillige som unner sine egne førere,
særlig den heltemodige Andranik, kjempet glimrende. Efter
myrderiene i Anatolia, var det mange Armeniere fra
Tyrkiet blant de frivillige, og Tyrkerne hadde frekhet nokk til
å kalle disse avdelinger for forrederske oprørere fordi de
kjempet mot sit folks bødler. Mer enn 200 000 Armeniere
har som soldater ofret livet for entente-maktenes sak.
Imidlertid gikk krigen sin gang. Da den russiske hær
rykket frem og efterhånnen tok Van, Bitlis, Musj, og i
januar 1916 Erzerum, Erzingian, og i mars Trapezunt, ble
det den tyrkiske befolknings tur å flykte av frykt for at
Armenierne skulde ta hevn for de tidligere myrderier. I
vill panikk strømte Tyrkerne mot vest gjennem vinter og
kulle, og mange omkom unner utrolig lidelse og nød i det
uveisomme fjell-lann. Det hente vistnok at på noen steder
de armeniske friskarer tok hevn for sine lansmenn ved å
drepe muhamedanere; men det var ialfall ikke i noen så
stor utstrekning at det kan sammenlignes med Tyrkernes
massakrer. — Tusenvis av flyktede Armeniere vente nu
tilbake til sine ødelagte hjem fra fjellene hvor de hadde hollt
sig skjult, fra russisk side av grensen, ja fra Mesopotamia;
og de tok straks fatt på å bygge op igjen.
Så kom den russiske revolusjon i mars 1917. I
tilknytning til omtalen i kap. IV (ss. 75 f.) om hvad som videre
hente i Transkaukasia skal her nevnes noen få trekk
vedkommende Armenia. — I begynnelsen av 1918 rykket
Tyrkerne igjen frem mot tyrkisk Armenia. De armeniske
tropper, som nu var forlatt av de russiske, gjorde fortvilet
mot-stann, mens Georgierne trakk sig tilbake og bare vilde ofre
blod for eget lann. Den 11. mars 1918 tok Tyrkerne
Erzerum, og efter å ha besatt resten av Tyrkisk Armenia
rykket de mot Kars. Så erklærte den Transkaukasiske
Republikk sig uavhengig, d. e. skilt fra Rusland (22. april 1918),
og gikk nu endelig med på Brest-Litovsk fredens
betingelser, i følge hvilke Tyrkiet skulde få Kars-området. — Den
27. april besatte Tyrkerne Kars som de plyndret. — Det
kom til nye freds-forhandlinger i Batum 11 mai 1918; men
nu vilde Tyrkerne ikke lenger overholle Brest-Litovsk
fredens betingelser som de hadde vedtatt, de forlangte meget
mer. De angrep Alexandropol som ble tatt 15. mai 1918.
Overalt hvor de trengte frem kom det til nye massakrer
av Armenierne og nye redsler tross de kraftigste protester
fra den tyske regjering og øverste hær-ledning, som
bestemt forlangte at Tyrkerne skulde overholle de vedtatte
freds-betingelser og trekke sig tilbake til de ved dem fast-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
