- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
238

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

238

XI. ARMENIA I NYERE TID

satte grenser. Men de trengte bare videre frem med
plyndring og massakrer; redslene ble stadig verre, Armeniernes
lidelser og utsultning var uhørte, og lannet var
oversvømmet av flere hundre tusen flyktninger; all kornhøst ble
enten røvet eller ødelagt, all eiendom herjet og det rørlige
bortført. Det var åbenbart de tyrkiske lederes mål å
utrydde det armeniske folk også i russisk Armenia.1

Efter at den Transkaukasiske Republikk var opløst (26.
mai 1918) erklærte Armenia sig for å være en uavhengig
republikk. Efter at Azerbaidsjan’s Tatarer forente sig med
Tyrkiet sto Armenierne, som hittil vesentlig hadde båret
forsvaret, helt alene, og måtte slutte fred med Tyrkerne
4. juni 1918. De fikk beholle Novo-Bajazet området og en
del av distriktene Alexandropol, Etsjmiadzin, og Erivan
(9 000 kvadrat km. med 350000 inbyggere); men tross
freden fortsatte Tyrkerne å utplyndre lannet.

Disse og Azerbaidsjan’s Tatarer gikk nu mot Baku som
de intok 15. september 1918. Den overkommanderende
Nuri pasja, en yngre bror av En ver pasja, hindret ikke at
Tatarerne i tre dager plyndret byen og massakrerte den
kristne, vesentlig armeniske befolkning. Mens gatene
gjenlød av skytingen og ofrenes skrik, hollt Nuri pasja parade
foran byen, og satte sig derefter med sine offiserer til bords
til et festmåltid i hotel Metropol. Mellem 20 og 30 000
Armeniere ble myrdet i Baku i de tre dager. Det var hevn for
at Armenierne og de russiske bolsjeviker, da de en kort
stunn hadde makten i Baku, hadde drept flere hundre
Tatarer, hvilket igjen var hevn for at Tatar-militsen efter
opløsningen av den Transkaukasiske Republikk (26. mai 1918)
hadde plyndret de armeniske lansbyer nær Erivan.

Så kom Tysklands og Tyrkiets sammenbrudd; og efter
våbenstilstannen 30. oktober 1918 måtte Tyrkerne trekke
sig tilbake bak grensene fra før krigen. Armenierne kunde
igjen besette Alexandropol, Kars, Ardahan, og Ardanutsj.
Men for å sikre dem det uavhengige lann og den befrielse
fra tyrkisk åk som de allierte gang på gang hadde forpliktet
sig til å gi dem, vilde det vært uungåelig nødvendig at de
alliertes tropper hadde besatt tyrkisk Armenia. Dette besvær
vilde regjeringene imidlertid ikke påta sig, der var jo ingen
olje-kilder i Anatolia. Således ble Tyrkerne herrer i lannet,
og dermed var Armeniernes sak forrådt. En ny alvorlig
fare vokste snart op i den tyrkisk nasjonalistiske reisning
unner Mustafa Kemal’s ledelse med utgangspunkt netop i

1 Jfr. telegram av 4. august og brev av 5. august 1918 til rikskansleren
fra den tyske utsenning i Kaukasus (Tiflis), Freiherr von Kress i Lepsius
a. v., ss. XLVIII, 420 f., 424 ff.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0270.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free