- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
239

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FREDS-FORHANDLINGENE I PARIS

239

tyrkisk Armenia. Det hører ikke hit å forklare hvordan det
«råtne» Tyrki, som de allierte makter i sin seiers-rus anså
for helt lamslått, igjen kunde reise sig med kraft nokk til
å trosse seierherrene, og igjen bli en krigførende makt
som det måtte unnerhandles med.

Imens tok det armeniske folk i Erivan med sit vanlige
arbeidsmot fatt på å bygge sit sørgelig herjete lann op
igjen, oversvømmet som det var av hjemløse flyktninger.
Unner en foretagsom regjering med den armeniske lege
Khatissian, tidligere borgermester i Tiflis, som president,
ble det arbeidet intenst for å gjenoprette ordnete forholl,
dyrke op lannet, anbringe flyktningene, og få næringsveiene
igang igjen. Regjeringen fikk et lån på 20 millioner dollar;
det ble også bragt hjelp utenfra, særlig av den
amerikanske organisasjon Near East Relief som unner Vickrey’s
ledelse har reddet mangfoldige tusen armeniske barn.

Den 28. mai 1919 erklærte regjeringen i Erivan
uavhengigheten og enheten av de armeniske Ians-deler i det
tidligere russiske Transkaukasia og i det ottomanske rike, og
erklærte sig for å være regjering for denne forente
armeniske republikk. Men i juli og i august 1919 erklærte
nasjonalistiske tyrkiske kongresser, sammenkalt av Mustafa
Kemal i Erzerum og Sivas, at «ikke en tomme jord av våre
vilajeter» måtte gis «til Armenia eller til noen ånnen ståt.»

Imidlertid gikk freds-forhandlingene i Paris sin
langsomme gang. En pan-armenisk kongress av Armeniere
fra alle lann samledes i Paris unner forsete av dikteren og
folke-føreren Avetis Aharonian og av Boghos Nubar pasja,
Armeniernes utrettelige og opofrende tals-mann hos
en-tente-maktene unner hele krigen. En adresse til
fredskonferansen, unnertegnet 12. februar 1919 av disse to
presidenter, formulerte kravene på den selvstendige ståt
som de allierte makter hadde forpliktet sig til å sikre det
armeniske folk. — Den 19. januar 1920 besluttet
freds-kon-feransens Høie Råd å anerkjenne den armeniske stats
regjering de facto, og foreslog at Folke-forbunnet skulde
påta sig å beskytte denne uavhengige ståt som et’ mandat.
Forbundets Råd svarte den 11. april 1920 bl. a. at det
savnet de nødvendige organer (som hær og finanser) for å
overta et slikt hverv, som heller ikke var forenlig med dets
opgaver. For å sikre det armeniske folks fremtid vilde
det være besst å finne en makt som kunde påta sig
mandatet unner Forbunnets kontroll og moralske støtte. — Den
25. april 1920 anmodet det Høie Råd gjennem president
Wilson de Forente Stater om å overta mandatet for
Armenia. Den 31. mai 1920 avslog de Forente Staters senat man-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0271.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free