- Project Runeberg -  Gjennem Armenia /
240

(1927) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

240

XI. ARMENIA I NYERE TID

datet; men president Wilson påtok sig volgiften i
spørsmålet om Armenia’s grenser. Senere henvennelser til andre
stater om å overta mandatet hadde ikke mer hell med sig

Sévres-traktaten mellem Tyrkiet og de allierte,
unner-tegnet 10. august 1920 med den armeniske president blant
unnerskriverne, anerkjente Armenia (de jure) som en fri,
uavhengig og suveren ståt, og overlot «til de Forente
Staters presidents volgift bestemmelsen av grensen mellem
Tyrkiet og Armenia i vilajetene Erzerum, Trapezunt, Van
og Bitlis,» og maktene vilde «godkjenne hans avgjørelse,
og likeså alle disposisjoner som han måtte foreskrive med
hensyn til Armenias adkomst til havet og avvebningen av
det hele ottomanske område som støtte til den nevnte grense,»
osv. osv. Dette klinger jo helt parodisk i betraktning av
at de ikke engang hadde avvebnet de områder som skulde
bli Armeniernes. Henved tre måneter senere bestemte
president Wilson grensene (offentliggjort 22. november 1921),
og Armenia fikk på et kart et område på omkring 87 000
kvadrat km. Vistnok var dette betydelig mindre enn dst
oprindelig var forutsetningen; men det vilde ha vært
tilstrekkelig for det armeniske folk. Imidlertid var de nevnte
tyrkisk-armeniske lans-deler fremdeles besatt av Tyrkerne;
og de allierte makter ga ingen anvisning på hvordan
Armenierne kunde befri dem; de foretok sig intet som helst
for å opfylle de nye forpliktelser de nu hadde påtatt sig,
og sikre Armenierne det område de hadde tilkjent dem på
papiret. Det hele virker som en sørgelig farse, som om
maktenes statsmenn går ut fra som en selvfølge at
forpliktelser ingåt mot et sånt lite folk uten særlige
naturrikdommer ingen betydning kan ha hvis det er ubekvemt.
Opmuntret ved deres merkelige likegyldighet nektet Mustafa
Kemal å anerkjenne denne traktat som var unnertegnet
av Tyrkiets lovlige regjering, og isteden angrep han
Armenia. Og maktene hollt sig rolig; de hadde lat Armenierne
ofre sit blod for sig, og de hadde nu gitt dem sit vederlag
i verdiløst papir.

Ved Denikin’s og hans «frivillige hærs» sammenbrudd i
begynnelsen av 1920 ble stillingen i Transkausia helt
forandret. Den 27. april 1920 tok bolsjevikene Baku. Da de
britiske tropper ble trukket tilbake fra Batum 6. juli 1920
var Georgia og Armenia helt overlatt til sig selv i kampen
for sin uavhengighet. I september 1920 rykket Tyrkerne
igjen frem fra vest. Armenierne manglet ammunisjon, mat,
uniformer, og fikk ingen hjelp. Georgierne hadde nok med
sig selv, og de allierte stormakter gjorde som vanlig intet.
Kars ble tatt nesten uten skudd, og nye uhyggelige myr-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon May 13 11:05:50 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemarm/0272.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free