Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Tiflis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIFLIS
5
men det var jo ikke mulig, da alt lann tilhørte staten,
og kunde altså ikke selges. Lukasjin mente at dette
med sikkerhet vilde ha sine store vanskeligheter, og
kunde åbenbart heller ikke inse nødvendigheten av det,
eller berettigelsen av mine betenkeligheter, når det ble
gitt en slik flerdobbelt garanti av de tre regjeringer over
hverandre, og dertil den mektige Soviet-Unions
statsbank; det kunde tydes som mistillit. Jeg svarte, at det
skulde så visst ikke skorte på god vilje og
anstrengelser fra vår side for å få saken til å gå, og ønsket bare
at han hadde rett; men jeg kunde ikke skjule, at jeg
forutså store vanskeligheter1. Med de beste ønsker
gjensidig skiltes vi.
Om kveilen ga vår venn Narriman Ter-Kasarian
middag i byens første hotell. Som den transkaukasiske
føderasjons-regjerings representant hadde han fulgt oss
på hele reisen gjennem Armenia og Georgia, og vært
vår vert. Vi kalte ham ellers Napoleon for hans likhet
med Napoleon III. Da middagen endelig tok sin
begynnelse et par timer efter den opgivne tid, var det som
vanlig stor opdekning med utsøkte retter og kaukasisk
vin. Visepresidenten for Georgia var der, en
fremstående Armenier som viste sig å være en ivrig jeger, og
flere andre. Stemningen ble høi, med mange lyriske
taler for vår kommission og vårt foretagende, for
Armenia, for Transkaukasia, for vår elskverdige venn
Napoleon, og ikke minst for det skjønne Georgia.
Vistnok var her jo nu soviet-styre med forakt for all
fyrste-lighet; men likevel kunde en vel minnes dets stolte
historie og dets glanstid unner den skjønne dronning
Tamåra. Georgierne hadde jo til alle tider vært be-
1 Desverre viste min frykt sig altfor berettiget; det var ikke mulig
å få reist noe lån for Armenia på de tilbutte garantier uten faste panter
eller sikkerheter. Fra bank-holl ble det svart, at min sterke tillit til
at den armenske regjering og Soviet-regjeringen i Moskva vilde være
punktlige betalere, var sikkert berettiget nok; men jeg vilde jo ha et
lån som skulde tilbakebetales i femten år; hvad kunde det garanteres
om forhollene i disse lann om femten år?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
