Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Tiflis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIFLIS 9
unner den såkalte persiske festningen. Den trange og
dype kløften er skåret in i fjell-skråningen av elven
Savkissi som nu bare var en liten silrende bekk, men
som åbenbart til sine tider, ved sterke regnskyll, kan bli
en rivende skummende elv, og faller utover i et høit
fall. Haven har et eventyrlig skiftende lende opefter
stupene, med en bugnende, frodig plante-vekst av alskens
sydens trær og busker. Mellem dem snodde sig
overvokste, skyggefulle ganger i fjell-sidene. Eiendommelig
er det at mest all jorden, som de vokser i, er blit ført
her op til disse hyllene i fjellet, og det hele er et verk
av flittige menneske-henner. Overalt rislet vann utover,
ledet i små kanaler og renner; men på andre siden
kløften var det strekninger uten vanning, trebare med
brunt, tørt gress. Der over sås en gammel, forfallen
mahomedansk kirkegård, et minne fra en tid som var,
da Islam strakte sin sterke arm også over disse eldste
kristne lann, som omsluttet og forlatt kjempet sin
ensomme kamp for sin tro og sin frihet. Men
Muhåm-med’s arm er syknet, hans tid er forbi. — Høit oppe
på fjell-kammen på nordsiden av haven sto murene av
den gamle «persiske» festningen mot himlen. Den ligger
på kanten av stupet over byens basarer og varme bad,
med vid utsikt over dalen og Kura — som snor sit gule,
glitrende bånn mellem byens vrimmel av hus nedefter
skråningene — og de mange blinkende kirke-kupler, og
mot nord til den blånende fjell-mur med Kasbek’s
skinnende sne-topp høit oppe i skyene.
Igjen var vi butt til middag om kveilen med vår
venn Napoleon; men da tids-griskheten enda ikke har
nådd det ødsle Østerlann, gikk som vanlig tiden og
ingen bil kom for å hente. Med vår vesterlanske mangel
på resignasjon har vi like vanskelig for å vente, som
det faller Orientaleren naturlig. Det hente en av mine
menn at han hadde avtalt møte med en mann til
onsdag kl. 1; mannen kom først dagen efter kl. 12 middag
og beklaget at han kom noe sent. Men så lenge klarte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
