Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Gjennem Kaukasus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GJENNEM KAUKASUS
15
dype smale kløfter, kanjoner. Der er ingen sjøer, og
elvene fosser ned gjennem kløftene mot slette-lannet
med sit som oftest mudrete vann, som ikke stanser og
blir klarnet av i noen sjø på veien. Derfor er dette
vann gjerne godt til overrisling av dyrkete marker, og
det avsetter store avleiringer ved foten av fjellene.
Grunnen til den eiendommelige form av dalene er vel
helst at skråningene på begge sider av fjell-kjeden er
så bratte at is-breene fikk lite motstann, mens vannet i
samvirke med frosten har en sterk eroderende virkning,
som har overgått breenes. Dertil kommer at bergartene
for det meste er forholsvis løse og lite motstansdyktige
mot frost og vann.
Da de kaukasiske fjell-rygger ble langsomt dannet
ved folning og sammentrykning av jord-skorpen, var de
oprindelig meget lavere enn nu. Men så har erosionen
efterhånnen skåret sine dype daler gjennem ryggene og
har ført bort en stor del av dem. Ved det er
jordskorpen letnet, og har steget tilsvarende; toppene og
ryggene, mellem dalene, som ikke ble synderlig
angrepet av erosionen, er på den vis blit løftet til de store
høider som de nu har.
Disse strøk er fremdeles i uro, og blir ofte hjemsøkt
av volsomme jord-skjelv, som for få år siden i
Lenina-kan i det nordlige Armenia. Forbinnelse med dette har
vel sagnet om fuglen Simurg, som har rede på toppen
av Dshin-Padisjah (åndenes konge, Elbrus), og som med
det ene øie ser fortiden og med det annet fremtiden.
Når den letter skjelver jorden av dens vingeslag,
stormene hyler, havet kommer i oprør, og vekker alle
dypets sovende makter.
Forbinnelse med fjell-grunnens hevninger og
senkninger i Kaukasus og tilgrensende strøk har vel også
de mange varme kilder, både på sydsiden og nordsiden av
fjell-kjeden. Mange kolle mineral-kilder er der desuten,
og disse varme og kolle svovel- og jern-kilder, og
alkaliske og jod- og bromholdige kilder og andre kilder.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
