- Project Runeberg -  Gjennem Kaukasus til Volga /
47

(1929) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Over ryggen av Kaukasus

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

OVER RYGGEN AV KAUKASUS 47

svart av en hånnfull modige og dyktige krigere, av den
art som disse fjell-stammer fostrer.

På et høit berg bak det Russiske fortet lå ruinene av
en gammel ossisk borg. Det var Tamåra’s. Også ved
avskjeden fra denne eventyr-verden lød dette trylle-navn
som en siste hilsen. At borgen er bygget av henne er
vel lite rimelig; men sikkerlig nådde den skjønne
dronnings sterke arm også hit over fjell-muren, og hennes
lille velskapte hånn har hollt nøklen til porten, som stengte
den ville Darjal-kløften med ingangen til hennes rike.

Før vi lengere frem nådde stasjonen med det ytterst
hjemlig klingende navn Lars, førte en bro igjen over
elven til venstre siden. I den trange dalen sås her og der
vakt-tårn på fremspringende berg-knauser. Men så vidde
den sig ut, fjellene ble lavere, og skråningene skog-kledde.
Et fort lå oppe på høire siden. Fjellene trakk sig mer
og mer tilbake, og veien gikk frem mellem grønne
skog-åser. —

Så åpnet synet sig ut til sletten foran oss, og der lå
byen Vladikaukas (Kaukasus’s herskerinne), og vi suste
frem over den vide, grønne sletten smilende i solskinn.
Bak oss lå den dype, mørke kløften som hadde ført oss
gjennem de veldige ijell-masser.

Ved middag nådde vi byen, efter å ha brukt otte timer
på en av de merkeligste kjøreturer en kan opleve; timer
med slik en ubrutt rekke av nye, stadig mer overveldende
intrykk, at sjelen vanskelig kunde rumme dem. Det er
samme reisen som det efter Strabo’s skildring trengtes
syv dager til, men som en reisende i tredve-årene i forrige
århundrede brukte en hel måned på.*) Den europeiske
civilisasjons stundesløshet hadde drevet oss frem, og
hindret oss fra å fare sent og stanse, og i ro ta in alt det
mangfoldig underbare som vi för forbi. Vi ser, vi oplever
meget; men det blir overflate: aldrig får vi tid til
tilegnelse og fordypning. Det var med en stikkende følelse
av vår tids flyktighet, at vi kjørte over broen over Terek

*) Jfr. C. F. Lehmann-Haupt: Armenien Einst und Jetzt, bd. I, s. 53.1910.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 11:52:36 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemkau/0061.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free