Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Over ryggen av Kaukasus
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVER RYGGEN AV KAUKASUS
49
Vi besøkte museet, hvor bestyreren tok gjestfritt mot
oss, og viste oss runt. Dets samlinger av de mange
forskjellige kaukasiske folks etnografi hadde særlig interesse
for oss. Vi så her bl. a. meget av Ossenes redskaper og
bruks-gjenstanner. Fra taket i museet, over trærne i den
frodige haven, hadde vi en vid utsikt mot hele den
vel-dige fjell-rekken i syd; den reiser sig som en takket mur
ende op fra den vide sletten, som ellers brer sig til alle
kanter.
Over denne sletten rykket Russerne frem fra nord med
sine hærer og Kosakker i større og større skarer, men
ble stanset ved foten av disse fjellene; og stort lengere
er de vel egentlig ikke nådd enda. Fra sletten og
opefter disse skogkledde bratte skråningene førte de sine
blodige, og nær på hundre-årige kriger for å unnerkue
de tapre og frihetselskende ijell-stammene, som forsvarte
sig med et urokkelig heltemot, og solgte hver tomme fjell
med strømmer av blod. Nederlag på nederlag tilføiet de
de russiske hærer, intil de nye fremstormende skarer ble
for overmektige i tall for de små flokker av langt
dårligere rustede fjell-boer, og de måtte til slutt gi tapt; men
hellere enn å bli russiske unnersåtter utvandret mange
av dem, og enda er ikke Kaukasus blit Rusland, og den
russiske kultur når fremdeles ikke langt over foten av
fjellene.
Nu lå muren der bak fjern, blålig dis, skille mellem
to verdener, hvor en gammel fortid, som enda lever,
møtes med vår jagende tid.
Så var det å ta avskjed med vår venn Napoleon, eller
Narriman Ter-Kasarian, vår trofaste ledsager på den
in-holsrike reisen helt fra vi kom til Batum, som syntes så
merkelig lenge siden, skjønt det var jo bare litt over tre
uker. Nu skulde han med den armenske vennen og
damene tilbake den samme veien, og skulde overnatte på
hotellet i Kasbek. Det syntes så vemodig; det føltes en
sugende lengsel tilbake dit op, efter å leve om igjen det
store eventyr, i den jette-verden tårnet op og skåret
4 — Nansen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
