Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Sjamyl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SJAMYL
93
sjal, tsjadra. Ført av to mullaher nærmet hun sig
sønnen med langsomme usikre skritt. I noen minutter stirret
han på henne uten å tale; så hevet han øinene mot
himlen og ropte:
«O, store profet Muhåmmed! Hellige og uforanderlige
er dine befalinger! La din retferdige dom bli fullbyrdet
som et eksempel for alle sanne troende!»
Så henvente han sig til folket og sa at Tsjetsjenene
hadde glemt sin ed, og vilde unnerkaste sig gjåvurene,
og hadde vist den skamløshet å senne menn hit til
Dar-go for å be om tillatelse; men da disse ikke våget å tre
frem for ham, hadde de henvent sig til hans ulykkelige
svake mor for å få henne til å gå i forbønn for dem. Hennes
intrengende forestillinger og hans ubegrensede
hengivenhet for henne ga ham den dristighet å spørre Guds
profet Muhåmmed selv om hans vilje.
«Og se, her i eders nærvær, og støttet av eders
bønner, har jeg efter tre dagers bønn og faste opnådd hans
nådige svar på mit anmassende spørsmål. Men dette
svar har slått mig som et tordenslag. Det er Allah’s
vilje at den som først forkynte mig Tsjetsjener-folkets
skendige hensikter skal straffes med hundre svære
piskeslag, og denne første var–min egen mor!»
På imåmens vink rev muridene tsjadraen fra den
ulykkelige, gamle kvinne, grep henne om hennene, og
begynte å slå henne med en flettet pisk; det gikk en gysen av
redsel og beundring gjennem mengden. Ved det femte
slag besvimte offeret, og Sjamyl, ute av sig selv av
smerte, stanste bødlene, og kastet sig for sin mors føtter.
Optrinet var gripende, og med gråt og stønnen bønfalt
tilskuerne om nåde for sin velgjørerske. Efter noen få
øieblikke reiste Sjamyl sig uten spor av hans tidligere
bevegelse. Igjen hevet han øinene mot himlen, og med
alvorlig stemme ropte han:
«Der er ingen Gud uten en, og Muhåmmed er hans
profet! Å, beboere av Paradiset, I har hørt min
inderlige bønn, og har tillatt mig å ta resten av de slag som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
