- Project Runeberg -  Gjennem Kaukasus til Volga /
95

(1929) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Sjamyl

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SJAMYL 95

side med de økede troppe-masser; men uaktet deres
forskjellige infall til dels kunde være heldige, var de i sin
helhet mislykkete, og bragte ingen varige resultater; ved
utgangen av året var Sjamyl’s stilling og anseelse
usvekket.

Den sommer forefalt en av de blod-dåder som
vistnok styrket hans myndighet i øieblikket, men i lengden
bidrog til å unnergrave den. En av hans trofaste
venner var blit drept ved a-ulen Tsonteri nær Dargo på
grunn av en blodhevns-feide. Sjamyl sente 200 mann for
å ta noen av de viktigste inbyggere til fange, fordi de
ikke hadde hindret drapet. Dette var i fulstendig strid
med den almindelige lov-opfatning (adai) hvorefter
blodhevn jo var plikt, om den enn efter Sjamyl’s lære var
imot de hellige forskrifter (sjarjat). Inbyggerne drev
derfor muridene tilbake med våben-makt. Sjamyl slog
da ned på den ulykkelige a-ul, overtalte inbyggerne til
å overgi sig, og hver levende sjel, fra barn til de eldste,
ble drept, hundre familjer i alt.

I de følgende år gikk det ikke Russerne bedre til tross
for tsarens befalinger og deres økede hær-styrker.
Uaktet Sjamyl kunde stille bare en brøkdel så mange folk,
og savnet artilleri, når untas de kanoner han hadde
erobret, var han dem overlegen ved sin lett bevegelighet
med sin beredne hær. Han ungikk kamp hvor fienden
kunde utfolle sine store styrker og gjøre virksom bruk
av sit artilleri; men han lokket dem gjerne lenger og
lenger in i fjellene eller skogene, og på de vanskeligste
steder falt han dem plutselig i ryggen eller omsvermet
dem, gikk på med volsomhet, tilføiet dem store tap, og
avskar eller tok deres tilførsler, så de intet av
betydning kunde utrette, og det ente stadig med at de igjen
måtte trekke sig tilbake.

Netop slik gikk det med fyrst Vörontsoff’s sørgelige
felttog i 1845. Med sit store ry fra den napoleonske
krig, var han det år blitt utnevnt til visekonge i Kaukasus
og øverstbefalende. For å efterkomme tsarens befalin-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 11:52:36 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemkau/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free