Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Sjamyl
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SJAMYL
103
til sit hovedsete. Den 1. april 1859 blev denne sterke
festning tatt med storm av den «tre-øiede» general
Jev-dokimoff, efter to måneters beleiring, og med merkelig
små tap for Russerne. Sjamyl trakk sig nu in i
Daghestan, og med sit urokkelige heltemot forsøkte han å
forsvare sig i faste stillinger der. Men flere og flere av
fjell-stammene fait nu fra ham, hans mest trofaste
høvdinger sviktet, selv Kibit Mahomå, den fanatiske kadi
av Tilitl, gikk over til Russerne og sto mot ham. Forrådt
og forlatt søkte han nu med koner og barn og et lite
følge sin siste tilflukt på fjellet Gunib ved Kara Koisu’s
venstre bredd, hvor inbyggerne enda var ham tro. Det
var først i august. Få dager senere, 9. august, nådde den
russiske hær frem, og beleiringen begynte.
Dette fl ell ligner en veldig, avskåret, trekantet
pyramide, hvis sider reiser sig stupbratte over ^ell-lendet
omkring. Selve flaten på toppen kan være en ti
kvadratkilometer stor, med beiter, aker-lann, noe bjerke-skog,
og gjennemskåret av bekker. Inne på flaten ligger a-ulen
Gunib, og der var flere gårder og møller og hvad som
trengtes til livs-opholl. Med mennene i a-ulen og sit lille
følge, hadde han tilsammen omkr. 400 mann.
Denne naturlige festning søkte Sjamyl med alle
midler å gjøre utilgjengelig, og forsvart av en tilstrekkelig
styrke vilde fjellet ikke vært til å inta; men hans fire
hundre mann, bare med fire kanoner, strakk selvsagt
ikke til for å forsvare et så vitt område mot den store
overmakt, som snart omsluttet fjellet på alle kanter. Fyrst
Barjatinski kom selv tilstede. Det kom til
unnerhandlin-ger, og Sjamyl blev opfordret til å overgi sig på
heder-lige betingelser; men han nektet, han kunde ikke gi op
den sak som han hadde kjempet for hele sit liv.
Efter to ukers beleiring og forskjellige skinn-angrep
på den østlige, lettest tilgjengelige side, gikk Russerne
til storm natten mellem 24. og 25. august (5—6
september). I dagbrekningen klatret flere bataljoner ved hjelp
av stiger og taug op fra sydsiden og fra nordsiden, hvor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
