- Project Runeberg -  Gjennem Kaukasus til Volga /
111

(1929) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Utflukter i Daghestan

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UTFLUKTER I DAGHESTAN 111

strekker den sig med vekslende bredde mellem kysten
og øst-skråningen av Kaukasus til sit smaleste ved byen
Derbent, som gjennem århundrene dannet porten fra
syd til denne nordlige verden. Lengere syd blir den
igjen noe videre henimot Baku med de eventyrlige
oljefelter.

Som jeg efter lunch sto ute på gangen over trappen
i president-huset, kom det et barn stabbende langs
gangen. Jeg ble som fjetret, — en guds engel skåret
like ut av et billede av Correggio — jeg ante jo ikke at
vi hadde slike himmelske vesener i huset. Det var
Korkmasov’s sønn, han bodde der ved siden av i samme
etasjen, og nu kom gutten for å lete efter faren. Og
så den strålende gleden da denne kom, og gutten sprang
i armene hans — det var ikke til å stå for.

Om eftermiddagen gikk jeg en tur langs strannen,
hvor det krydde av nakne gutter og menn som badet.
De hollt sig alle inne i det grunne vannet, hvor de
vasset omkring, dyppet sig, og svømte også. litt; men det
var ingen som svømte ut over dypet. Alle syntes de å
leve herrens glade dager. Bare her og der sås noen
få grupper av badende småpiker og unge kvinner; men
de hollt sig fjernt fra de andre, og i det hele var det få
kvinner å se.

Da jeg fikk høre at ute på sletten i vest var det svære
greshoppe-svermer som fulstendig ødela åkrene, vilde
jeg gjerne se dette, og Qusling og jeg fikk da valget om
eftermiddagen mellem enten å kjøre dit ut eller besøke
de fortreflige svovel-bad ved Talgi på sletten i syd.
Vi valgte greshoppene, og kjørte i bil nordvestover
langs jernbanen, på en temmelig ujevn vei hvor vi ble
grundig gjennemristet. Kommissæren for lanbruket
fulgte med, en ung opvakt kar, som hadde en påfallende
likhet med Karl XII.

Vi kjørte lenge, men ingen greshopper så vi, og
markene lå der frodige og grønne, og viste ingen tegn på
ødeleggelse. Men så, da vi hadde kjørt en tyve kilo-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 11:52:36 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemkau/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free