Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Utflukter i Daghestan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
UTFLUKTER I DAGHESTAN 124
jeg ikke rede på; men ellers er det jo merkelig at
galskapen i to så vitt forskjellige folk og himmelstrøk kan
ta så like former. Skylles det grunn-likheter i disse
folks lynne, eller heller generelle likheter i den
menneskelige natur? Vår «general» sa at han var ikke gift
nu; vistnok tenkte han på å gifte sig igjen: men det var
ikke lett å finne en passende frue, kvinnene var så lite
å stole på.
Hvis han hørte at det var noe vi manglet, ga han
straks noen av de omkringstående menn befaling til at
det måtte hentes. De smilte, og hvis det var noe som
virkelig trengtes, ble det sennt bud efter det. Da sto
han på vakt og så nedefter veien, og syntes aldrig det
kom fort nok. Han klaget svært over at hans folk ikke
altid straks adlød hans befalinger, og det var ikke så
lett å føre regjeringen unner slike forholl, det var
meget som gikk skakt.
Efter at vi hadde ophollt os her en lang stunn, fikk
jeg se to damer i europeiske drakter komme gående
med følge op veien som førte forbi kilden. Det undret
mig at det var turister her, det hadde vi ikke truffet på
før; men så viste de sig å være de to presidenters fruer.
De ble hilst hjertelig velkommen, og Quisling og jeg ble
forestillet for fru Korkmasov, en meget vakker, ung
dame, hvis tilværelse vi ikke hadde ant, enda vi bodde
ved siden av hverandre i samme etasje i president-huset.
Damene slog sig nu ned, og fikk tepper å sitte på, og
ble gjenstann for megen opmerksomhet, ikke minst fra
«generalens» side.
Det skulde den dag være brude-vielse og bryllup med
dans i denne byen; jeg vilde gjerne se dette, og vi drog
nedover. Da vi menn sa farvell til damene, spurte
«generalen» med europeisk, eller kanskje orientalsk,
ridder-lighet, om han ikke skulde bli igjen for å beskytte dem.
Desværre var alt brude-vielsen slutt da vi kom ned;
men dansen på plassen nær moskéen hollt enda på.
Musikken var trekkspill, og stadig danste det en mann og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
