Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Over Kaspiske Havet til Astrakhan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IX. OVER KASPISKE HAVET TIL ASTRAKHAN
Gjerne var Quisling og jeg blit lenge i dette
interessante lannet blant disse tiltalende mennesker,
hadde bare tiden tillatt det; og det var med sorg
vi om eftermiddagen drog til dampbåten, som skulde
føre oss over det Kaspiske Hav til Volga. Våre
elskverdige venner, presidentene Samursky og Korkmasov, og
andre av kommissariatet fulgte oss ombord. Så tok vi
avskjed med våre verter, som hadde gitt oss en prøve
på sit lans merkelige gjestfrihet. På det omhyggeligste
var det sørget for våre bekvemmeligheter på den
overfylte båten, og det var sennt ombord en rikdom av gaver
til oss, en østerlansk fyrste verdig.
Båten kom fra Baku, og var full av mennesker som
skulde nordover til Astrakhan. Fra Makatsj Kalå kom
det også mange ombord, og på bryggen var det tett
med folk. Den var ellers full av endeløse stabler med
sille-tønner bortefter. — Så bar det avsted, mens våre
verter fulgte utover et stykke i en liten slepebåt for å
vinke et siste farvell. Makhatsj Kalå på sletten med
Kaukasus’s blå fjell-mur bak sank langsomt unner den
blå hav flaten i kveilen.
På denne damperen var vi igjen kommet til en ny
verden. De mange pasasjerene syntes mest å være
Russere; men hvad som på ny slog oss, efter at vi
hadde ferdes i den kaukasiske verden, var det forholsvis
store tall av kvinner blant dem, og den frie måten som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
