Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Over Kaspiske Havet til Astrakhan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
136 OVER KASPISKE HAVET TIL ASTRAKHAN
ler en sidegren, Kulum, av elven, bød et malerisk syn
med mengder av båter langs breddene. Vi besøkte
markeds-plassen, hvor det var en livlig ferdsel av mange
mennesker; og alle slags varer lå utstillet i små boder
med bord eller til dels også på bakken. Der var
alskens folketyper: Russere, Tatarer, Kalmykker, Persere,
Kirgiser. En stående motsetning til Tiflis var de mange
kvinner, både selgere og kjøpere.
Vi så Kremlin på den høieste ryggen i byen, med
den hvite mur omkring med skyteskår og flere tårn.
Innenfor muren ligger også katedralen med fem grønne
kupler. I gaten foran ingangs-tårnet til Kremlin fra
østsiden lå tidligere den store basar, men som nu er i
ruiner, ødelagt unner revolusjons-krigene. Engelskmennene
bombarderte da byen med fem aeroplaner, og skal ha
gjort megen skade. Vi så også adskillige ødelagte hus
i byen; men det er vel ikke så sikkert at all denne
ødeleggingen skylles bare Engelskmenn.
Efter også å ha besøkt Tatar-basarene hvor de satt
og arbeidet, kjørte vi til regjerings-bygningen, hvor det
som altid i disse Soviet-republikkens store
administra-sjons-bygninger sat en mengde funksjonærer i hvert rum,
og det var et ustanselig renn frem og tilbake. Det var
mig altid en gåte, hvordan disse mennesker kan klare
å arbeide i alt dette surret. Men saken er vel kanskje
at Russerne bruker gjerne enda flere folk til
administrasjon enn vi pleier bruke, og det faller derfor adskillig
mindre arbeid på hver. Vi ble mottatt av vår venn fra
igår, Tarkhov, som førte oss over til stats-banken. Her
ble vi satt in i bankens virksomhet. Den var vesentlig
lagt an på å hjelpe op fiskeriene; det gjalt å gi alle
slags fiskeri-foretagender lån på billigst mulige
betingelser. Vi fikk et levende intrykk av at myndighetene
anså det for å være av største viktighet for samfunnets
trivsel og fremgang å opmuntre og støtte privat tiltak
og foretagsomhet, og særlig fra fiskernes side.
Efter at det også var servert lunch ved det grønne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
