Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Volga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
VOLGA
snitlig 70—90 cm. tykk, men kan nå 1.5 m. på nedre
Volga. Så om våren går isen op igjen, omkring 10.—
20. april på nedre Volga, og omkring 14. mars ved
Astrakhan, og isgangen kommer med sine mektige flytende
masser, som kan bygge sig op i høie berg langs
breddene, og ve den farkost som ikke da ligger trygt
beskyttet. Det varer et par uker, og så er Volga åpen for
seilas igjen.
Nordover fra Astrakhan er elve-breddene fremdeles
låve, særlig paa den østre siden, og der er det flate
myr-Iannet gjennemkrysset av mangfoldige elve-grener, og
strannene er i stor utstrekning sivgrodde, mens den
vestre bredden er litt høiere, og er tørr, mest uten
elve-grener og siv. Forskjellen mellem de to bredder er i så
måte så slående hele veien opefter at en uvilkårlig synes
det må skylles en bestemt årsak. — På denne vestre
bredden, vel en ti kilometer nord for Astrakhan, kan en
enda finne levninger i grunnen efter Khasarenes engang
så mektige hovedstad Itil, i tre århundrer, til 969,
mit-punktet for deres utstrakte rike (jfr. s. 135). Nu ligger
nær ved de mongolske, buddhistiske Kalmykkers
hovedsete Kalmytski Bazar, med et Buddha-tempel.
Det skumret, og unner stjerne-hvelvet fløt natten ut
over den brede langsomt flytende vann-flaten; de låve
breddene vek tilbake i det usikre mørket. Langt borte
fra hørtes nynnende toner av Volga’s underfulle sang
om den kosakkiske røverhøvding Stenka Rasin, som,
var de fattiges og unnertryktes venn, og som — da han
hollt på å glemme sig selv, sine folk, og sin kamp, av
elskov til den skjønne fyrstinne han hadde røvet i
Persia — ofret den elskede til Volga’s bølger, og så
i spissen for sine bønner tok Astrakhan (1670).
«’Volga, Volga, moder Volga, ta i favn min skjønne venn!’
Med et kast han løfter henne, mens et stjerne-skudd der for, —
og så kaster Stenka Rasin sin fyrstinne over bord!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
