- Project Runeberg -  Gjennem Kaukasus til Volga /
157

(1929) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Volga

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VOLGA

157

mest, avstannen er vel 50 km., og her var det alt i
gammel tid et bærested over til Khasarenes sterkt befestede
by Sarkel ved Don, som en kunde seile nedover til
Svarte-havet.

Det var forfriskende å komme ut på det vide dekket
om morgenen, hilst av strålende sol og glitrende vann,
og så få kaffe og frokost mens lannet gled forbi på
begge sider. Kjøkkenet ombord var utmerket, og
forfriskninger og måltider kunde vi bestille når vi ønsket,
og få servert unner solseilet på dekket. Vi inbød den
tiltalende kaptein til å spise med oss; han var en
dyk-tig sjømann som nu i mange år hadde ført disse store
båtene op og ned denne elven, og han kunde fortelle
mangt om livet på Volga både før i tiden og nu.
Før verdenskrigen var det et broket og livlig reiseliv
her, med turister til og fra Orienten, og Kaukasus, og
Syd-Rusland. Det gikk otte store pasasjer-båter
nordover fra Astrakhan om dagen, foruten gods-dampere;
nu går det en, foruten en blannet gods- og pasasjer-båt.
Efter middagen var det kaffe og en god cigar, mens
solen glitret i vann-flaten der ute og stekte over det vide
slette-lannet. Det var et vidunderlig «dolce far niente».
Og når så mørket fait på hørtes russisk musikk og sang
fra den store salonen, mens elve-flaten og sletten drømte
unner stjerne-hvelvet.

«Å—hå—hei, å—hå—hei

Volga du er dyp og stor,

Volga du er alles mor.

Ai da—da ai da, ai da—da ai da.

Volga, Volga, tung og lang–»

Helt fra vi kom in i Volga’s delta, hadde det, som flere
ganger nevnt, vært påfallende hvordan elvens vestre
bredd var høiere og brattere enn den østre, som
overalt var ganske lav og skrånte jevnt ut i vannet. Påfal-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 11:52:36 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemkau/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free