- Project Runeberg -  Gjennem Kaukasus til Volga /
161

(1929) [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Volga

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VOLGA

161

bunn er så rik at, hvis det altid var regn nok, kunde den
gi et ganske ualmindelig utbytte; men det er regnet som
ofte slår feil, og som det sjelden er helt nok av. Nu så
det også til dels brunt og tørt ut vestover slettene. Skjønt
det er Rusland’s rikeste korn-lann, kan det, i år med
stor regn-mangel, opstå nød i disse strøkene. Slik var
det i 1921 til 1922, da tørken forårsaket den store
hungers-nøden, og det var netop her og nordover til
Samara og Simbirsk at den herjet som verst. Istedenfor å
utføre korn måtte det dengang inføres store mengder.
Unner Hoover’s ledelse ble det bragt megen hjelp fra
Amerika, og det ble til slutt gitt måltider til 10 millioner
mennesker daglig; også vi i Europa gjorde det vi kunde
for å hjelpe.–

Solen skinner døvende fra skyfri himmel, lansbyene
smiler fredelig i varme sommeren, kirkene lyser hvitt
mot blått høit over sletten, og bønnene kommer
skranglende i sine telegaer mot den store vann-veien — slik
skjønn, lindrende fred! — Men svarte skygger fra hin
redslenes tid kan ikke drives bort. Disse samme
lansbyene var dødens byer. Fra hus til hus de samme
forferdende syn av sluknende og sluknede menneske-rester.
Tørret gress og løv, og knuste ben og hestehover
istedenfor brød. Ingen opvarmning så de benmagre likene
frøs fast til jordgulvet før livet var veket. En ser hus
hvor de enda levende av familjen lå oppe på den kalle
store sten-ovnen, så svake at de kunde ikke løfte sig op,
mellem dem et netop født barn, på gulvet en kone som
rotet omkring i ville feber-fantasier i siste stadium av
flekk-tyfus; jaget ut av de andre husene hadde hun her
funnet et siste fristed hvor de ikke lenger orket det. I
et barne-hjem to og førti død siste natten, og de lå enda
i sengene med de levende ved siden, som sat og stirret
med store undrende barne-øine på døden, den store
be-befrier fra all lidelse. Lik groves op av kirke-gårdene
for å spises. Foreldre i vanvid drepte barn for å mette sig.

Mer enn tredve millioner mennesker sultet, i tillegg

11 — Nansen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 21 11:52:36 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemkau/0193.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free