Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Volga
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162 VOLGA
herjet farsotter, verst flekk-tyfusen. Mer enn tre millioner
døde tross hjelpen som kom sent og ikke nok. — Og
over disse samme slettene tusener av uttærte mennesker
på flukt, uten mat, visste ikke hvorhen, bare bort, bort,
gjennem den stivnende vinter, mens de og deres siste
kameler og hester stupte langs de frosne veiene.
All ferdsel på elvene, stengt av isen, jernbanene i
uorden, de få togene som gikk, overfylte av flyktninger,
ble stående på veien, menneskene døde i kupeene. Redsler
på alle kanter.
Og i tider som gikk? Hvad kan ikke disse steppers
historie fortelle om nød, grusomheter, skiftende skjebner!
Folke-hob efter folke-hob har dradd herjende frem over
dem, spredende død og elendighet: Hunner, Avarer,
Petsjeneger, Mongoler, Tyrker, Tatarer. Nu sist kom
borger-krigen, og så til slutt den store sult. Men i dette
seige, tålsomme folks dyp er enda gjemt ubrukte evner
og krefter. I deres underfulle musikk føler en som om
det fra gjenklangen av svunnene tiders lidelser, av
steppenes store tungsinn, stiger håb om en tid som skal
komme.
Men så var snart reisen slutt. Den 16. juli kom vi
til Saratov. Derfra skulde vi ta toget til Moskva og så
videre til Norge. Vi måtte ta avskjed med Volga og
livet på dens langsomt glidende flate. Gjennem
steppe-lannet flyter den i sommerens glans og unner vinterens
dekke, som det store tungsinn gjennem det russiske folks
historie.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
