Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- I. Fra Norge til Kara-havet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
neste dag; og ved ti-tiden om kvellen sto vi ut til havs derfra
østover. Kursen blev satt rett på Vaigatsj. Det var vor tanke å
søke vei gjennem Jugor Stredet (eller Jugorskij Sjar).
Onsdag 6. aug.
Det var gråveir, og motvinn fra nordøst og øst, med en del
sjø i nesen, så „Correct“ tok små brott over baugen, mens den
arbeidet sig frem østover med bortimot 7 mils fart.
Det er ikke mange menneskene på ferde i denne sjøen.
Den eneste skuten vi så var en firmastet Arkhangelsk-farer
første dagen efter vi forlot Honnings-våg.
Siden var det ikke andre levende vesener å øine over den
bølgende, bly-grå havflaten enn krykjer og havhester, og så nu
og da en mørk tyvjo som med sin falke-flukt skyter ned efter
en krykje som netop har gjort en fangst i sjøen. Den klagende
lyd av den forfulgte fugl trenger gjennem hav-stilheten. Det
tumler op og ned i vill bølge-flukt gjennem luften; så må den
slippe fangsten. Tyvjoen skjærer lett som en svale ned og
tar den, før den når vannet — så flyr de rolig videre hver
sin vei.
Fredag 8. aug.
Det er mange krykjer i flokker å se, enda andre dagen fra
Honnings-våg. Det er på omkring 70° 45′ n. br., så omtrent
nord for munningen av Hvite-havet og Kanin Nos. Det
tyder på åte i vannet og vel også på fisk kan henne.
Men det er kalt dette havet, og derfor er fiskemengden
temmelig skiftende og usikker. Vistnok stryker en gren av
Atlanterhavs-strømmen („Golfstrømmen“) in her østefter forbi
Nord-kapp, jeg har kalt den Nordkapp-strømmen, og den følger
noe så nær rannen av den grunneste banken som strekker sig
nordover fra fastlannet, og som vi seiler over.
Hele dette havet er grunt. Dybden skifter fra mellem
50 og 90 m., på hele flaket nordover fra Russe-kysten, til
mellem 300 og 360 m. i den dypeste rennen nord for os.
Strømmen får ingen makt i så grunt et farvann, med så ujevn
en bunn; det danner sig mange slags hvirvler og bak-evjer,
og de grunne vann-masser blir sterkt avkjølt i vinterens løp.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Sun Dec 10 04:48:50 2023
(aronsson)
(diff)
(history)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/gjennemsib/0036.html
