Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Samojeder på besøk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
SAMOJEDER PÅ BESØK
net, men fikk den ikke. Da Samojedene så at selen var truffet,
skrek de alle sammen over sig, og holt et farlig leven, mens
det stod på; jeg fikk ikke netop høie tanker om dem som
jegere, særlig når jeg tenker på Eskimoen, hvor stillfarende
han er på fangst.
De hadde en liten båt på slep. Den kunde vel være så
en 12 fot lang, og bruktes nok til seljagten, når det gjeller å
snike sig in på dyret; den store båt er reisebåten, og den
kunde vel være så en 20 fot eller mere.
Mens vi lå med skibsbåten ved et flak og forsøkte å snakke
med dem, og så på greiene deres, begynte de med ett å rope
og skrike til hverandre; det var styrmannen som kom
vrikkende med jollen; de pekte på ham, lo himmelhøit, og skrek
over sig. Det syn, tror jeg, gjorde mest intrykk på dem av
alt de så hos os; en mann som drev en båt frem bare ved
å vrikke med én åre atterut, var noe helt nytt og ukjent for dem;
og da han satte fart på båten, så det skummet for baugen,
steg deres jubel til høidepunktet.
Mens de enda lå ved siden av os, ble det ropt at nu kom
det en båt til, og snart var også den fremme. I bakstavnen
sat en eldre mann, høvdingen, med litt skjeggbuster, og et
barn på en tre, fire år, det var vel den unge prins, som han
viste frem med stolthet og fikk til å nikke til os.
Det var enda fire mennesker i båten. Det ene var ganske
mørk i ansiktet, som var sterkt prognatisk og vilt utseende.
Det så mest ut til å være et kvinfolk.
Heller ikke disse forsto mere enn noen få russiske ord, og
det var ikke noe å få ut av dem.
Ikke før var de kommet op på siden av os, før det første
båtlaget ropte i munnen på hverandre til dem, og fortalte om
styrmannen som vrikket jollen med den ene åren, og over det
syntes de alle å more sig kostelig.
De nykomne vilde kjøpe brød og te; desverre hadde vi
’kke noe å seige, men noen brødstykker fikk de da. Så fikk de
også valnøtter og sjokolade til barnet som ikke ble im-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
