Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Gjennem isen nordefter langs Jamal
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36
GJENNEM ISEN NORDEFTER LANGS JAM AL
sammen til en fast masse, som det tar lang tid å få smeltet,
og når så de store isflatene unner driften om sommeren
brekker op, blir disse skrugarene skilt fra de flate flakene, og
danner store og små iskoss, som driver om i sjøen eller ligger
på grunn, og kan holle sig i år før de smelter.
Om morgenen var det skodde igjen; — den evindelige
skodden som er en av de største vanskeligheter unner seilas i
isen; for selv om det er litt åpent vann, kan en ikke se hvad
en gjør, og hvor en går hen, og lett kan en seile sig in i
tett-isen, så en har vont for å komme ut igjen.
Isen var ikke videre åpen, men drev fra syd med
sønnen-vinnen, som frisket noe utover formiddagen.
Vi gikk nordover en stunn i skodden; men stanset snart
igjen; for det holt sig usiktbart, og isen ble tettere så nær
som mot nordvest; men den vei bærer det for meget ut
av kursen, ut fra lannet. Heller vil vi holle os nærmere
stran-nen, for der kan det være mere utsikt til å få lann-råk
nordefter så snart vinnen kantrer litt. Men desverre ble den mer
sydvestlig, og det setter vel helst på, skjønt isen synes å drive
så omtrent langs lannet nordefter.
Det er en ting som trengs, når en skal arbeide sig frem
gjennem isen, og det er tålmodighet, altid tålmodighet. Vi får
vente og håbe på bedre tider. — Her ligger vi da i skodden
og isen. Det samme liv som en kjenner for vel — denne
kalle, triste ødeheimen–
Ved ti-tiden om kveilen klarnet det noe, og det så ut til slakk
is et stykke nord igjennem. Kapteinen rigget sig til en hel
natt paa broen; og vi kom frem et stykke gjennem adskillig
åpent vann. Men efter en time var det stopp igjen. Foran lå
det ubrutt is til alle kanter, den sværeste vi har møtt hittil. Vi
måtte ankre i en vik ved kanten.
Jeg hadde vanskelig for å tro at så vid en is kunde holle
sig ubrekt i en flate. Det er ganske klart nu ved midnatt;
men ikke kan jeg se enne på dette flaket, hverken innover
mot lann, som vi ikke kan se enda for tåken, eller utover mot
Søndag
17. aug.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
