- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
40

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Gjennem isen nordefter langs Jamal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

40 GJENNEM ISEN NORDEFTER LANGS JAM AL

ning i isen utenfor os. Vi lettet derfor om formiddagen og
sto vestover gjennem tålig åpne klarer for å gå vestenom
den store floren som vi fremdeles så strekke sig ubrekt mot
nordvest. Det var bris fra SSV som frisket noe, og det var
disig luft.

Det var litt liv å se her. På et lite flak lå en stor
gammel hvalross-okse. Den ene tannen var helt brukket ut, av
den andre sat det bare et kort stykke igjen. Tenke sig for
veldige krefter som har brukket slike tenner av!

Det ble liv ombord og det lyste av øinene på de
lengselsfulle jegere, da de fikk se så meget levende kjøtt på isen. De
sto ferdig med rifler; men skibet gie fremover til luvart, og
så snart dyret fikk røken fra os, for det i vannet og ble borte.

Vi så en tre fire storkobber på flakene. Så med ett roper
Vostrotin, som sto på broen, at det lå en hel flokk storkobbe på
isen vest for os. I kikkerten ble det til to hvalross, en tredje
svømte i vannet og søkte flere ganger å gå op til de to
andre. Et stykke forut så jeg også de svære hodene av en fire
fem hvalross som dukket op og gjorde kvelv i sjøen.

Nu ble det liv ombord. Lied og kapteinen syntes det var
uråd å la slike dyr ligge. Jollen ble låret, for Lied måtte jo
avsted, og det ente med at jeg gikk med ham, da kapteinen
ikke mente å kunne gå fra skuten.

Hvalrossene lå nokså rolig, og vi kom godt inpå dem. Jeg
ba Lied endelig se å treffe godt bak i hodet, så dyret kunde
bli liggende; men efter første skuddet hans bar det i vannet
med dem så vasføiken sto; det sårete dyret kom op igjen
og krabbet heldigvis tilbake på flaket; det gjalt å vente til det
var helt inpå; og efter noen flere skudd kvelvet det så over
på siden og trillet ut igjen. Vi prøvde harpunen fåfengt på
det tykke skinnet, den var for sløv, hele brådden var jo brutt
av den; men så fikk vi slått en hakapik i hvalrossen, fikk
skåret en stropp i skinnet, gjort fast harpunlinen, og tatt dyret
på slep for å slepe til skuten.

Det var ellers et tungt arbeide i den vesle jollen, atter-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free