- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
45

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Exploration, Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Gjennem isen nordefter langs Jamal

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NORDEFTER I LANN-RÅKEN

45

Da islosen kom op efter sin middags-lur, og han hørte
vi hev ankeret for å gå inover mot lann, var han ikke
meget blid, og sa til kapteinen på broen, at dette var ikke efter
hans sinn, han frala sig ansvaret for å holle den veien; isen
kunde lett nok kjøre os på lann, mente han.

Men ellers var det bare lyse ansikter å se ombord, så
snart det ryktedes at det var sett åpent vann unner lann.

Humøret hadde ikke just vært så lyst de siste dagene.
Folkene gikk der, og så ikke annet enn is på alle kanter. Den
syntes å bli tettere omkring os, og stadig mere møtte vi
istedenfor mindre. Det var vel ikke så underlig da, at de mistet
litt av motet, og syntes det så mindre sikkert ut hvordan det
kunde gå, og om vi noensinne skulde komme helskinnet ut
av denne isen igjen. Det var jo bare et par av dem som
hadde sett en isbete før. Maskinisten hadde nok vært svært
så mistvilende, men var vel ikke den eneste ombord som
ønsket sig helskapendes tilbake ut av isen igjen.

Forpiggen lekker nok som et soll, — noen av platene i
baugen er vel blit utette — og bunn-tank nummer 2 er også
begynt å trekke litt vann, men det kan nu umulig skylles noen
likefrem støt av isen, det må vel heller være en nagle som
har gitt sig litt ved ristingen; for litt risting og dundring har
det jo unegtelig vært av og til når vi perset os frem mellem
flakene.

Men nu er det kommet fart i karene, og arbeidet går med
lyst; da vi gle forbi de siste flakene in i lann-råken, stod
de langs rekken alle mann for å se på lannet og den
forjettende blå vann-flaten, hvor små-bølgene danset lystig forbi
os. Det var kommet ny glans i øinene; for nu trodde de nok
de skulde nå Jenisei likevel. Og fra tønnen meller Johansen
at der er åpent vann nordover så langt han kan se.

Det er ellers ikke større øiens-lysten dette låve lannet.
Samme grå og gråbrune sann-skrentene vi hadde hat lenger
syd, med noe tynt gress oppe på flaten.

Kl. 11 om natten hadde vi endelig båken på nordvest-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:48:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gjennemsib/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free