Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Åpen sjø, østover til Jenisei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BRUSILOV OG RUSÅNOV. RENJAGT 53
enda kunde være i live der; men den muligheten er heller
ikke stor.
Med Rusånov er det jo mindre sikkert at han vilde ha
søkt netop å nå til Dickson-havnen; men over til østsiden av
Karahavet kan han vel ialfall ikke være kommet, da det ingenting
er spurt om ham; — hvis han da ikke er gått videre østover.
Snarere måtte han da være å søke på kysten av Novaja
Semlja. Men ingensteds på vestkysten, da Sedövs ekspedition
ikke synes å ha sett spor efter ham. Han måtte da heller ha
overvintret på østkysten, men det blir like fullt merkelig at
vi enda ikke har hørt noe fra ham eller hans folk.
Det synes mig derfor som at det kan se spøkelig ut for
denne ekspedition også. Naturligvis er det også her den
muligheten at skuten er kommet fast i isen, og er drevet med
den nord i havet, og hvordan det da kan være gått, er ikke
lett å si. Det er i Ruslann blit sagt at han muligens er gått
gjennem Matotsjkin Sjar og har så langs østsiden av Novaja
Semlja søkt å nå øen Ensomheten; men det synes ikke som
at isforhollene siste år (1912) var gunstige for seilas i den
retning. Og om han har nådd den ø, så er det vel tvilsomt om han
på den vesle holmen har kunnet finne noen havn for skuten.
Vi dro en tur in over øen på jagt, og fant en renflokk på
14 dyr, men de lå slik til på en flat slette at det var umulig
å stille in på dem. Vi måtte vente til de rørte på sig. Men det
tok tid, og imens kom mørke-skodden tett som veggen og tok
alt- Jeg forsøkte likevel å stille in på, og nådde frem til å få
skimten av noen store dyr forut gjennem den drivende skodden;
men like fort hadde de sett mig, og borte var de før jeg fikk
skutt. Der sto jeg, de andre jegerne fristet vel kanske å stille
samme renen fra sin kant. Jeg fik hoje til dem, for at de ikke
skulde ta feil og skyte mig ned for ren i denne tette tåken.
Det kan henne så mangt. Jeg minnes en veldig norsk Nimrod, som
råket op i en saue-flokk i skodden på fjellet der hjemme, og skjøt
femten sauer, og trodde det var ren, ikke å snakke om ham
som skjøt en ku for en ann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
