Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V. Nosonovski Pesok, og samojeder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FISKET I JENISEI
89
vad som tilhørte Russere, og 550 som tilhørte de infødte;
_i 1908 var det bare på Brekhovskie-öene og lengere ned ved
Jenisei omkring 150 russiske vad, mens de infødtes ikke
oversteg 250. Nedgangen i de infødtes antall det år skyltes for
en stor del en volsom koppe-epidemi. Hvis en regner 5 mann.
på hvert vad blir det omkring 2000 mann som drev fiske i
den nederste del av Jenisei i 1908. Hvordan det har vært
i de senere år, savner jeg oplysninger om.
Fangsten på hvert vad veksler meget, men i gjennemsnitt
for året er den anslått til omkring 250 pud (4000 kilo); for et
godt fiske kan en regne 400 pud (6500 kilo) fisk på hvert vad
på en sommer. Fiske-fangstens samlede størrelse er steget
meget med årene. I 1846—50 er den blit anslått til 3152 pud
årlig; i 60-årene kom de første dampskibe, og utførslen steg
til 14,000 pud om året; i slutten av 80-årene var den steget til
32,000 pud; i 1902—06 skulde den ha vært 84,000 pud. Da
kom det en bedre og mere regelmessig dampskibs-forbinnelse
på Jenisei, og derved gik fangst-utbyttet enda betydeligere op
og i 1907 kan vel den samlede opfiskede mengde settes til
omkring 188,000 pud, eller runt 3 millioner kilogram fisk.
Hvad det har vært i de senere år, har jeg ingen
nøiagtige oplysninger om.
Fisket drives dels av russiske båt-lag, dels av infødte:
Jenisei-Samojeder og Juraker. De siste selger sin fangst til de
russiske opkjøpere. De får helst ikke penger for den, men
varer, som de ofte får på kreditt, så de kommer i gjell til
kjøbmennene, og derved i avhengighets-forholl til dem. De
må ta varene til den pris som kjøbmennene selv bestemmer,
og som gjerne er temmelig høi, og så er de nødt til å seige
sin fisk også for den pris som kjøbmennene bestemmer. Det
er lett å forstå at fordelen her ikke kommer på de infødtes
side; mange av dem lever i uavbrutt gjell til kjøbmannen hele
sit liv, og når de dør, går gjellen over på deres familje og
barn. Et sørgelig forholl, som vi kjenner vell nok fra
fiskerbefolkningen i Norge i eldre tid. Følgende priser på varene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
