Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Venter på å komme videre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92
VENTER PÅ Å KOMME VIDERE
„men eg totte tyngre dei Ganglemyrann
gu’ bære den, dei ska gange!"
Skal tro de kan være tyngre enn dette lenne? det er til å
arme en mann ut å ta sig frem her.
Av vilt er det heller ikke stort å se; noen sniper her og
der var for små til å skyte, og så fløi det en del gjess som
for det meste slo sig inne på sletten, langs en sivgrodd bekk
med lange Ioner. Her og der lå det rype-fjær, og tispen fant
også noe fot, som vel var efter ryper; men den kunde ikke
greie den ut.
Det lå en gåse-flokk og snadret ute i en siv-grodd lone. Jeg
prøvde å krabbe og vasse utover den nakne søkke-myren, så
lettet flokken på langt holl, og jeg fikk skutt ned bare en gås
som falt i Ionen; men ut til den kunde jeg ikke komme uten
å svømme, og det hadde jeg ikke lyst på. — Det var gjess
av flere slag, store og små, der ute mellem sivene; men jeg
fikk gi op den vilgås-jagten, og heller søke dit hvor det var
viju-grodd, men også der sto det vann mellem kjerrene.
Så flatt, så nakent, så trøstesløst ufarendes dette lannet, —
ikke le, ikke et tørt sted å søke til, på noen kant. Men om
våren er det enda værre, da står meste-parten av disse slettene
unner vann.—Jeg måtte tenke på Nummelin og mennene hans.
Her på disse øene var det jo netop de holt til for vel 37 år siden
(i vinteren 1876—1877). Med den vesle skuten sin
„Sever-noe Sianie" (Nordlyset), ble de stanset av isen ved disse øene,
og måtte legge op for vinteren. Mens kapteinen med resten
av manskapet vente tilbake til Jeniseisk, ble styrmannen,
Nummelin, igjen ombord med fire forviste forbrydere. — De
bodde i en skarve planke-koje inne på lann om vinteren. Kalt
var det, og dårlig var de rustet; tre av forbryderne døde av
skjørbuk om vinteren, og den fjerde druknet da han vilde gå over
isen til Tolstoi Nos. Nummelin var nu alene, men fikk to
nye mann fra Tolstoi Nos og fra Goltsji’kha; og så mitt i mai
kom det desuten tre mann sørfra til hjelp. — Det første det
gjalt var å grave skuten ut av sneen, som lå flere meter høi på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
