- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
98

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Venter på å komme videre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

98

VENTER PÅ Å KOMME VIDERE

tro at disse sne-lagene er gått over til å bli breer, som har
holt sig til vor tid, og efterhånnen er blit dekket av jord-lag
og sann og ler. Foruten det usansynlige i en slik antagelse
er det også den vanskelighet, som før nevnt, at mammut-likene
ikke som regel blir funnet i is-lag.

Andre (Brandt) har antatt at de svære, klompete dyrene kan
ha sittet fast i myrene, og har funnet sin død på den vis, som
det kan henne med elgen hjemme i Norge. Men hvis myren
var bløt så dypt at dyret kunde bli sittende fast i den, hvordan
kan det så efterpå være blit stiv-frosset for bestandig? Det er,
som vi ser, vanskeligheter nokk.

Jeg kunde da heller tenke mig det er gått til på den vis,
at dyrene er død en ganske naturlig død, nær en større elv,
om høsten eller vinteren. Ved kropsvarmen og den svære
vekten er unnerlaget blit smeltet, og dyret har sunket et stykke
nedi, intil det hele har stiv-frosset, og det er frosset godt fast
i bakken. Ved elve-flommen neste sommer er det blit flødd
over, men det kalle vannet har ikke kunnet tine det op på
den korte tiden, og det er så blit dekket med lag av ler og
sann som flom-vannet har revet med sig. På den vis er det
blit beskyttet mot å tine op igjen. Neste vinter er så også
de nye lag frosset, og ved ny flom er nye lag kommet til
ovenpå. Dette blir, såvitt jeg skjønner, mest i likhet med hvad
min forsvunn’ne ven, baron Toll, tenkte sig.

Tirsdag den 2. september var det endelig godt veir, og i
en Samojed-båt, rodd av Samojeder, dro flere av os vestover,
for å gjeste de infødte på Lebiasjij Ostrov. Det er merkelig
så lang-grunt det er hele veien, med lavt ølann innenfor;
lannet er ikke til å komme nær på flere hundre meter. Så
kom vi over det første sunnet, vest for Nosönovski Ostrov.
Det skar sig nordigjennem som en havbukt med låve ølann
på to sider. Lannet kunde vi ikke øine i nord, så sunnet
kunde bære like til havs for alt det.

Overalt er det hildring, både nordefter og sørefter; så

Tirsdag
2. sept.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free