Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Venter på å komme videre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100
VENTER PÅ Å KOMME VIDERE
Vi hilste også på Jurakenes høvding med hans to koner.
Han var en eldre mann med et kraftig utseende. Ansikts-typen
kunde godt ligne noe på en Fjell-finns; men ved sine
eiendommelige tynne knebelsbarter, som hang ned ved munvikene,
uten skjegg mitt på overleppen, fikk han noe visst kinesisk
ved sig. Den eldste konen var gammel og falmet, og surøiet,
med et ansikt som et tørket eple. Også hun kunde ha
noe likhet med Fjell-finner. — Han sa selv, og pekte på
henne, at hun var ikke brukbar lengere, og derfor hadde han
nu tatt sig en ung kone. Hun var ung nokk til å være datter
hans. Hun så ellers ganske godt ut, og syntes vel nøid, og
var stolt av verdigheten som fyrstinne; skjønt en kunde jo
tenke sig en mer attråverdig stilling enn å være konen til den
gamle mannen. Men slik er vel kvinnene mange steder.
Han fortalte at han soknet til Obdorsk, og før måtte
han reise dit hver vinter for å betale skatten, som han, som
høvding eller stårost, hadde i opdrag å samle blant de
skattepliktige i sit folk; men nu fikk han lov til å betale den i
Dudinka.
Hans navn var Jabtung Aljo, og hans stamme (orda) kaltes
efter ham; altså blev det Orda Jabtung. — Hver voksen Jurak
måtte svare 10 Vs rubel i skatt, enten han så er fattig eller
rik, og en kunde nesten si enten han er levende eller død.
Visse år blir det holt folke-telling og det blir da bestemt hvem
som skal svare skatt. Efter den tid må disse skatte-pliktige
fortsette å betale hvert år like til neste folke-telling, om de så
dør imens.
I denne stammen var det 32 sjele som skulde svare skatt.
I 1902 betalte 19 av dem 250,40 rubel; resten nektet å betale.
I 1910 var det bare 88 rubel som kom in. Det er ikke så
lett å gjøre noe med dem som nekter å betale, på disse store
viddene, hvor det kan være vanskelig nok å finne dem, selv
om en hadde folk og tid til å lete efter dem.
Fyrsten klaget meget over denne høie skatten, som de jo
ingenting får igjen for. Og hvad skulle de også kunne få,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
