Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Opefter Jenisei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUKOVÅJA PROTÖKA. BREDDENES FORM 113
orunt; men det må kunne mudres op, om det enn har sine
vanskeligheter med isen, som roter i bunnen unner is-gangen
om våren. Fikk en inløpet dypere, kunde denne havnen bli
brukbar for store skibe, og det kunde tenkes at netop den
vilde egne sig som losse- og lasteplass for skibene som skal
komme vestenfra gjennem Kara-havet og lekterne som skal
komme ned Jenisei for å møte dem.
Vi var nu kommet nær den sydlige enne av denne
Jenisei-elvens store utvidning mot munningen, som er fylt med øer
og sanbanker. Snart bøiet løpet østover, og vi kom in i
selve Jeniseis smalere elve-leie.
Breddene av Jenisei har, som alle disse elvene, fått sin
eiendommelige form av de store årlige skiftninger i vann-stannen.
Unner den store flommen på forsommeren, stiger elven mellem
5 og 10 meter — nær munningen hvor elven er så bred, er
stigningen selvsagt ikke så stor, som her høiere op hvor
løpet er trangere. Flom-vannet, som renner med sterkt øket
fart, unnergraver bredden på begge sider, og sann- og
lerlagene raser ut i elven.
For riktig å fatte hvor meget en elvs utgravende evne
stiger med farten, bør en huske på at strømmende vanns
evne til å flytte sten og grus, stiger med sjette potens av
hastigheten. Altså, en elv hvis hastighet unner flom blir øket
til det dobbelte, får en 64 ganger større evne til å transportere.
En vil da lett kunne skjønne hvorfor elver i flom kan grave
sine leier så voldsomt ut, og føre slike masser av grus med sig.
Ved denne unnergraving og utrasing av breddene dannes
stupbratte skrenter over elvens gjennemsnitlige høieste
vann-stann som er skarpt merket som en ben linje langs bredden.
Der hvor det ikke har gått ras fornylig, er skrenten grodd
over med gress og mos, og lenger sydover også med busker
og små trer.
Unner den skarpe rannen efter høivannet består strannen
mest av naken sann og grus og somme steder større sten;
°g den går i en jevn, glatt skråning ned mot vann-kanten, og der
8 — Nansen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
