Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Opefter Jenisei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hvitfisk i elven. infødte og russere
121
før tre hvitfisker kom blåsende op elven; men så var det blit
dårlig igjen. Også her møtte vi den samme overtroen, at det
er hvalen, eller hvitfisken, som driver fisken in til lann og op
elven, men som altså også kan jage den ut igjen. Disse hvitfiskene
var enda ovenfor, mente de; for de hadde ikke sett dem gå ut
igjen. Ialfall hadde det jo sin interesse, at hvitfisken altså går
så langt op i denne elven. Selen, „snadden", skal ofte gaa like
langt op som den.
Her så vi også en sjelden stor og kraftig kjøre-hunn. Den
var i størrelse bortimot en liten Bernhardiner. De sa, det var
ikke ualmindelig, at kjøre-hunnene kunde være så store. De
er sterke til å trekke, men ikke så raske som mindre og
kraftige hunner.
For første gang møtte jeg her en Jenisei-Ostjak. Han .
hadde et tørkle bunnet om hodet som et kvinfolk efter deres
vanlige skikk. Han hadde utstående, markerte øienbryn, sort
munskjegg, lys, brun hud, og langt sort hår, lignet mest en tater
og var helt forskjellig fra de infødte vi hittil hadde sett. Det
var også et parr Ostjaker der, sa de, og så en Jakut, men de
var just ute på fiske. De var leide folk som arbeidet for de
Russere, som drev fisket der.
En Samojed så vi også, han hadde en gammel stiv filthat
på og lignet helt en Japaner. Han var av fattige foreldre og
var kommet nordfra til Russere et sted lenger syd ved elven.
Der hadde han også gått på skole, og hadde lært å lese og
skrive, ble det fortalt, og han hadde nu mest glemt samojedisk,
sa han. Han syntes å være merkelig gløgg, og var opkjøper av fisk
her for kjøbmannen ved handelsplassen lenger syd, den han kom fra.
Blant Russerne var det flere gamle gråsprengte, skjeggete
fiskere, som var så lik vanlige gamle fiskere hjemme i Norge,
at de ikke var til å skjelne.
En ung, pen russegutt var det der, med så godt et smil og
så makeløse tenner at jeg ikke kunde få øinene fra ham. I
det hele har det slått mig hvor sjelden vakre, hvite tenner
mange av disse Russerne har, både menn og kvinner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
