- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
132

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Dudinka til Kureika

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

132 DUDINKA TIL KUREIKA

På den flate grønne strann på vestsiden sat det noen
flokker store hvite fugler. Jeg så også en flokk lenger nord
for os; så lettet de og fløi i en lang rekke, med lange, strakte
halser. Det var svaner, som var på vei sørefter.

Her og der på begge sider elven begynte vi å se låve,
grønne gress-voller, hvor det var slått høi, og lagt op i store
stakker; der ligger det vel til det blir hentet om vinteren. Det
er underlig å se, her har de store skogen å ta av, og kan
hugge så meget de lyster, den har ingen verdi. Noe større
å gjøre har folk heller ikke om vinteren i dette lannet, hvor
det ingen skogs-drift er. Det kunde da ikke synes urimelig,
om de hugget ned noen trer og satte op noen høi-buer
istedenfor å ha bryet med å legge høiet i stakker, og så få
en stor del skjemt av veten om høsten, og snedd ned om
vinteren. En måtte tenke på der hjemme, hvor vi fører tømmeret
tilmed langt in på fjellet, for å sette op buer for fjell-slåtten.
Men i gamle dager var kan henne fedrene vore ikke kommet
lenger enn til høi-stakkene de heller, for noen hundre år siden,
eller mer. Det kan vel enda ta tid før den sibiriske bonne
når frem til låven, han må visst lære å bygge et fjøs først.

Så er det det også, at høiet her er ikke i slikt verd som
hos os; det er nu bare vill-gresset, og langt og stritt, så det
tar vel ikke så megen skade av veten heller. I Jeniseisk kan
prisen på høiet veksle så mellem 8 og 12 kopek for pud,
mest er den så omkring en 10 kopek, det vil altså si
bortimot 20 øre for 16 kilogram, eller 2 kroner skippunnet.
Unner dyrtid og hungers-nød kan det komme op i 20 kopek for
pud. Men i Krasnojarsk er prisene meget høiere. Almindelig
kan det være så en 20 til 30 kopek for pud, og i dyrtid kan
det gå op i 50 og 60 kopek; det blir 10 til 12 kroner
skippunnet.

Om kveilen fikk vi stiv vinn imot, og regn, så det ikke var
til å være på dekk, hvor vi ellers opholler os mest hele dagen,
så sant det er mulig, for å se lannet som vi glir frem gjennem.
— Det er sandelig et slitsomt liv å måtte sitte så meget stille,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free