- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
133

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Exploration, Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Dudinka til Kureika

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

HØI-STAKKER. FLATT LANN

133

for det er ikke stort en kan få myknet lemmene i denne vesle
holken, skjønt for min del spaserer jeg nu det jeg kan op og
ned på dette korte dekket. Men god fremgang gjør vi|jo, og
har ikke lov til å klage.

Kl. 9 om kveilen ankret vi i stummende mørke utfor
Sulta-novski Selo. På kartet heter det Palavinaja, som betyr halv,
og det mener vel halv-veis mellem to stationer.

Jeg hører susen av skogen der ute i mørket — gammel
kjenning. Det er som stor-skogen der hjemme. — Skogens
evige sus også her over de endeløse fiater.–-

Videre, altid videre sørefter. Vi begynner nu å se litt kuer
og hester gå å beite langs strannen, og det gjør et nesten
hjemlig intrykk.

Den samme skog av lerke og gran, med meget gul
løvskog iblant, mest bjerk, men også asp, og her og der
noe dyprød rogn; — det samme flate lann, uten en eneste,
aldrig så liten ås-rygg å øine over elve-bakken, som er|noe
lavere her enn lenger nord. Den kan ikke være stort over
20 m. på østsiden av os, på vestiden er den enda lavere.
Skogen er ikke stor, og står ikke tett, men dekker alt lannet
inover.

Det er som på havet hvor en ser horisont efter horisont,
med det samme blå rullende vann. Her seiler vi på elven
blåne efter blåne, dag efter dag, samme elve-flaten, de samme
flate breddene, det samme flate endeløse skog-lannet, — og
foran og bak os dukker elve-flaten med strannene på to sider
unner horisonten, og så snart skrentene er et stykke fra os,
forut og bak, blir de ved hildringen hengende i løse luften,
så det er som det blankeste vann unner dem, hvor de speiler
sig med omvent billede, mer og mer jo lenger bort de
kommer. Det er greit det er, som jeg før sa, fordi vannet er så
meget varmere enn luften. Kl. 6.30 efm. var
vann-tempera-turen 9.9° C., mens luftens 2 m. over vann-flaten var 8.2 ° C.

I strannen på høire elve-bredd, like overfor Selo Igarskoje

Søndag
7. sept.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 04:48:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gjennemsib/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free