Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Dudinka til Kureika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TRE-SORTER. JENISEI-OSTJAKENE
139
konglene har de spiselige ceder-nøttene, som for mange
folk i Sibirien er en intekts-kilde; det fremstilles olje av dem.
Dette treet kan vokse sig stort og lubbent og frodig, med sine
lange buskede og grønne furunåler, også her på denne frosne
jordbunnen.
Her kan en se hvordan de sibiriske trer kommer til å
drive tilhavs i slike mengder. Det henger nokk av dem utover
elve-skrenten. ^ Flom-vannet unnergraver skrenten som raser
ut, trerne mister fotfestet og med sine sprikende røtter stuper
de ut for. Så tar flommen dem neste vaar, og fører dem til
havs, hvor de kommer i drift med isen, og blir, kan henne, til
slutt kastet i lann på kystene av Is-havet, eller driver helt over
til Grønlann, og gir Eskimoene det tre-virke de trenger til sine
båter og sin redskap.
Vi så mange av Jenisei-Ostjakenes never-telter langs
stran-breddene, særlig på den låve vestre siden, hvor jeg kunne
telle op til 11 telter langs elven på en gang; de ligger her på
fiske nu. Dette gådefulle folk har jeg ønsket mer enn noe
annet å se så meget som mulig av; men vi hadde ikke tid til
å stanse her, og det ble lovt mig at lenger syd skulde vi treffe
på nokk av dem.
Det er et folk som er ulikt alle andre i Sibirien. Deres
eiendommelige sprog synes ikke å ha slektskap med noe annet
nulevende sprog i denne cjel av verden, og må ha en helt
annen oprindelse. Det synes ikke å være aglutinerende, som de
såkalte Altai-sprogene, som de samojediske, de finsk-ugriske,
de tyrkisk-tatariske sprog, o. a.; men det er snarere et
enstavelses-sprog oprindelig, noe mer i likhet med de kinesiske. Men
Jenisei-Ostjåkene og deres sprog har ikke vært unnersøkt
siden Castréns dager, før i den aller siste tid, da en Russer,
Anutsjin, har opholt sig noe blant dem, og da desuten den
finske sprogforsker, Kai Donner, har besøkt dem i noen måneter.
Hvor disse folk fra først av stammer fra, er ikke lett å
avgjøre. Men sikkert er i all fall, at de tidligere må ha hat en
weget større utbredelse mot syd enn de nu har, og sansynlig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
