Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Troitskij Monastir, og videre sørefter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152
TROITSKIJ MONASTIR, OG VIDERE SØREFTER
from, og trofast, og retskaffen mann, hadde kjøbmannen
overlatt ham tilsynet med hele sin eiendom. Da Vasilij en natt
var ved fromessen i sin herres hus, traff det ham det uhell
at tyver gjorde inbrudd i vare-boden, og dro avsted med en hel
del av varene. — Kjøbmannen mistenkte Vasilij for å være
delaktig i forbrydelsen, og overga ham i vojevodens henner,
for at han skulle bli tvunget til tilståelse. — Ynglingen ble
lagt på pinebenken, men da han ikke kunde tvinges til å
avlegge falsk vidnesbyrd mot sig selv, så ga den forbitrede
kjøb-mann ham et så sterkt slag i hode, at Vasilij sovnet av. Han ble
da erklært for en forstokket synder, og hans lik ble uten
ceremonier kastet ut på marken som rov for hunnene.
Men mer enn et halvt århundrede senere hente det under
i Trefoldighets-klostret her, at grunleggeren av klostret, Tikhon,
en natt unner sin bønn hørte en guddommelig stemme, som bø
ham å gå til det allerede da forlatte Mangaséja, og hente de
jordiske levninger av den uretferdig drepte Vasilij, og bringe
dem hit til klostrets helligdom. — Altid lydig mot herrens bud,
ga Tikhon sig straks ivei, og tilbakela tilfots som pilgrim den
lange, ukjente, ubante vei til Mangaséja. — Kommet dit, så han
mitt på kalleste vinteren en grønn blomster-eng, og på den lå
det, som det syntes ham, en netop insovnet yngling, hensunket
i den yndigste drøm. Oldingen knelte ned ved siden av
ynglingen, og ba en andektig bønn. — Så tok han den døde
Vasilij i sine armer, og dro straks på hjemveien. Og med den
dyrebare byrde vandret han i den strenge vinter-kulle over
sne-viddene, men runt omkring sig så han ikke annet enn grønt
gress, og duftende blomster. Uten mat, og uten hvile, gikk han
mer enn tusen verst tilfots, og kjente ikke hverken sult eller
trethet. — Hele vandringen tok ikke mer enn noen få dager,
hvilket tilstrekkelig beviser at Vasilij hadde vært en hellig, og
for Gud retferdig mann; og derfor blir han også nu av folk
her omkring æret som en virkelig helgen, skjønt han enda ikke
er blit lovformeligen kanonisert.
Vi så også en forferdelig jernklave der, som var til å bære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
