Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX. Troitskij Monastir, og videre sørefter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158 TROITSKIJ MONASTIR, OG VIDERE SØREFTER
ble avsatt? Men øverst er det vel for en del gamle
elve-avlei-ringer. — Har det kan henne stått fersk-vann her, og har dette
løse fjellet forvitret ned til fersk-vannets overflate, mens
for-dypningene imellem er blit fylt op med elve-avleiringer? £n
slik tilstann kan vanskelig ha vart lenge nok. — Eller skulde
det kan henne, kunne tenkes at med den sterke forvitring
så vil en rygg av løst fjell som stikker op over sletten, i
tidenes løp forvitre ned til dennes nivå? Det er ikke trolig den
skulde kunne bli så helt jevnet med sletten. — Vinnen kunde
gjøre det, med sann-driften filer den i ørkenen det opstående
bort og fyller fordypningene; men kan det ha vært slike
forholl her? — Det er ikke godt å si noe om dette, når en ikke
har fått gjort unnersøkelser i lann. Om det fantes fast fjell
på den låve vestre siden av elven, tør jeg ikke si. Det så
ikke ut til det.
Der var en rivende sterk strøm, så vi gjorde liten
fremgang for motoren, så liten at to robåter som kom efter, kunde
mest holle følge med os, for de kunde dra fordel av bakevjene
inne i små-vikene.
Vi møtte en båt full av menn. Den kom drivende nedover
strømmen. Makelig henslengt med benene utstrakt tvers over
båten lå en mann og leste nok høit av en avis for de andre,
som sat bak ham. Det sat også en mann ved årene og en
atter ved styre-åren. — Da de kom forbi, stanset rors-karen, og
alle stirret på os untagen han som leste, han bare løftet på
hodet, vente det med et blikk over til vor kant og la sig igjen
til rette for å lese videre. Hvad det var for spennende
lekture var ikke godt å vite. — Det var politisk forviste, mente
de andre, rimeligvis på vei til nærmeste lansby. Hvorav de
visste at de måtte være politisk forviste, vet jeg ikke; var det
kan henne det at i all fall en av dem kunde lese, og at de
syntes så interessert av det som ble lest?
Kl. 9 var det helt mørkt, og vi ankret for natten. Det var
stiv kuling, og det rev og slet i riggen. Innenfor os i
skogkanten på toppen av elve-bakken lyste gjenskinnet av et bål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
