Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Verkhne-Imbátskoje til Sumarókova
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168 VERKHNE-IMBÅTSKOJE TIL SUMARÖKOVA
kanske kunde tro, for tett inne langs strannen har en for det
meste fordelen av bakevjen.
Om kveilen bortimot otte-tiden ankret vi ved lansbyen
Verkhne-Imbåtskoje (på 63° 9’ n. br.); for da „Omul* gitø
nordover hadde folkene sett mange Jenisei-Ostjaker her, og
dem vilde jeg gjerne se; jeg begynte å bli urolig for at vi
kanske ikke skulde møte så mange fler av dem lenger syd. —
Straks vi ankret kom det båter fra lann for å spørre de
samme spørsmål: „Hvor er seiden?" og vi kunde ingen trøst
gi. — Desverre var Ostjakene reist for få dager siden, og nu
var det bare et parr telter med kvinfolk tilbake. Vi så det
lyse fra dem i mørket på den andre side av den vesle elven,
som renner ut her. Det var ingenting å gjøre ved det; vi
fikk håbe på enda å treffe noen høiere op elven. — Det ble os
fortalt, at det skulde være 6 båter, med flere familier i hver
båt, omtrent tre verst lenger ned elven, der hvor vi kom fra;
men det vilde jo koste tid å gå tilbake dit, og tid var ikke
netop det, vi hadde god råd på, skulde vi håbe å nå Jeniseisk
og Krasnojarsk til den bestemte dag.
Månen var kommet op, og vi tok en tur i lann til kirken,
som med sine hvite murer, og kupler og spir hevet sig
fantastisk oppe på den høie elvebakken mot den månelyse himmel,
som et eventyr fra 1001 nat, her over de endeløse, tungsindige
skogsletter ved Jenisei. — Vi gikk in i kirken og ble av en
gutt ført ovenpå. Jeg mente, det måtte bære op på galleriet,
hvor vi hørte en meget sterk sang; men vi kom in i et pent
russisk kirkerum med en stor altertavle eller rettere alterveg
med ikoner (d. e. russiske helgenbilleder) på forskjellige kanter.
— Det var selve dette rummet sangen kom fra, og sandelig var
den sterk, så det slet i trommehinnene. Det var en flokk
menn og unge gutter, som hadde prøve for morgendagen, og
så vitt jeg kunde skjønne gikk det mest ut på, hvem som kunde
skrike høiest.
Presten, med langt hår og Kristus-ansikt som vanlig, kom
venlig og preste-alvorlig mot os i sin lange blå kjortel. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
