- Project Runeberg -  Gjennem Sibirien /
175

(1914) [MARC] [MARC] Author: Fridtjof Nansen - Tema: Russia, Exploration
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Verkhne-Imbátskoje til Sumarókova

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SUMARÖKOVA. EN DRUKKEN FORSAMLING 175

det tilfeldigvis var noen andre i nærheten, sto de rolig og så
nå uten å gjøre noe. Jeg så unge jenter stå og snakke til
disse gamle, som om ingenting var iveien med dem og det
hele var en selvfølgelig ting.

Når den infødte først har fått litt i skallen, selger han hvad
det skal være, for å få mere brennevin. Han er da som
morfinisten, ja for en flaske vodka selger han igjen de varer som han
netop har fått på borg hos kjøbmannen. Dette er det som
mange samvittighetsløse folk, i denne delen av verden som
annensteds, benytter sig av for å flå de infødte, og for denne
djevelske drikken kan de ofte nok få lokket fra dem deres
kostbarheter, mest gjeller det selvsagt om å få fatt i det
verdifulle pelsverket, som de fanger om vinteren.

Det hele var et sørgelig syn, og vi gikk fra det op
elvebakken mot lansbyen for å se inom til en kjøbmann, som
Vostrotin kjente og som hadde sennt bud, om vi ikke vilde
gjeste ham. — Husene var de samme lune, låve trebygninger,
som i alle disse lansbyene. — Da vi kom in i den låve,
koselige stue med de vanlige små vinduer, ble vi tatt imot av
verten, en staut, godlidelig mann å se på, så omkring en otte
og tredve år. Han ønsket os hjertelig velkommen, men holt
en lengere tale til Vostrotin, og beklaget meget at han ikke
hadde ventet os nu; han kunde da ikke tro annet enn at vi
vilde komme med en av de store dampbåtene. Hadde han
kunnet tenkt sig at vi kom nu med denne vesle båten, skulde
han nok ha passet på ikke å være drukken når vi kom. —
Dette var det høfligste jeg har oplevet, for en full mann å være;
men det var umulig å merke noe på ham; han gikk så støtt
som en soldat og var bare tekkelig og elskverdig.

Vi hilste også på hans kone, og inne i det indre rum måtte
vi smake på hendes nylagete kaviar, som var første-rangs. —
Efter russisk gjestfri skikk måtte vi også selvsagt drikke te;
fikk så kvellsmat, rugbrød-kake med inbakt fisk, som er en
russisk nationalrett, og til det kaviar og salt-agurker, og så te
med syltete, ville jordbær i.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue May 14 00:51:19 2019 (aronsson) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/gjennemsib/0241.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free